Ved kjøp, herunder kjøp til underpris, skal den samlede inngangsverdien som fremgår av kostprisoppgaven, fordeles forholdsmessig på de ulike eiendelene etter antatt omsetningsverdi.

Fordelingen av vederlaget vil også være aktuelt for selger i forbindelse med gevinst-/tapsberegningen, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 9.1 og pkt. 9.3.

Hvis selgeren omfattes av reglene om skattefritak i sktl. § 9-13, gjelder særlige regler om fordelingen dersom vederlaget overstiger 75 % av den totale verdien for alt som er overdratt, men likevel ikke overstiger summen av 75 % av antatt salgsverdi for landbrukseiendommen og 100 % av antatt salgsverdi for øvrige eiendeler. Nærmere om denne fordelingen, se emnet «Jord- og skogbruk – realisasjon», pkt. 6.

Fordelingen av vederlaget skal i prinsippet være lik for selger og kjøper. Har partene gjennomført en fordeling av vederlaget i kontrakten, legges denne til grunn, med mindre det kan påvises at fordelingen av vederlaget er feil. I konsesjonspliktige overdragelser kan skattemyndighetene be om å få landbruksmyndighetenes prisvurdering av den aktuelle eiendommens enkelte deler.

Nærmere om reglene for kontinuitet ved arv og gave, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

Hvis selgeren av en eiendom har betinget seg føderåd i form av borett i bolig på eiendommen, vil den prisen kjøperen har betalt normalt være redusert som følge av boretten. Ved fordelingen av inngangsverdien på de ulike delene av eiendommen, må prisreduksjonen som skyldes boretten henføres til føderådsboligen. Denne prisreduksjonen kan normalt settes til den kapitaliserte verdien av boretten. Er den kapitaliserte verdien av boretten større enn føderådsboligens verdi, settes verdien av føderådsboligen til null ved fordelingen av samlet kostpris. Overskytende beløp fordeles forholdsmessig på de øvrige delene av den faste eiendommen, herunder avskrivbare bygninger.

Er boretten knyttet til en del av/leilighet i våningshuset, blir fremgangsmåten som ovenfor, men med den forskjellen at det er våningshusets verdi som skal reduseres. Overstiger den kapitaliserte verdien av boretten den andelen av verdien på våningshuset som forholdsmessig faller på føderådsleiligheten, skal den overskytende delen direkte redusere verdien på den øvrige delen av våningshuset før inngangsverdien fordeles på de øvrige delene av den faste eiendommen.

Er en landbrukseiendom overtatt ved arv eller gave, skal inngangsverdien for erververen settes til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi dersom arvelater eller giver på dødsfalls- eller overdragelsestidspunktet kunne realisert eiendommen skattefritt i medhold av sktl. § 9-13, se sktl. § 9-7 femte ledd siste punktum. Dette gjelder også i gavesalgstilfellene hvor vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi og kravet til eiertid i sktl. § 9-13 er oppfylt. For slik eiendom hvor det er påheftet plikt til å yte føderåd, vil «antatt salgsverdi» være den verdien eiendommen har etter at det er tatt hensyn til føderådsytelsen. Det vil således være tre fjerdedeler av denne verdien som blir inngangsverdien.

Er ikke vilkårene for skattefritak etter sktl. § 9-13 oppfylt hos arvelater/giver/selger, gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7 første til tredje ledd også for den faste eiendommen. I slike tilfeller skal kapitalisert verdi av eventuell føderådsytelse, herunder borett, ikke påvirke inngangsverdien. Dette fordi den kontinuitetsbaserte inngangsverdien ikke har noen tilknytning til de faktiske verdiene på ervervstidspunktet. Kunne arvelater/giver solgt våningshuset skattefritt på dødsfalls-/gavetidspunktet, men ikke landbrukseiendommen for øvrig, se pkt. 6.3.3, skal mottakerens inngangsverdi for våningshuset i utgangspunktet settes til antatt salgsverdi, jf. sktl. § 9-7 femte ledd tredje punktum. Hvis boretten i et slikt tilfelle gjelder boenhet i våningshuset, må den kapitaliserte verdien av boretten redusere inngangsverdien på våningshuset.

Det vises for øvrig til kostprisoppgaven (RF-1013) med rettledning (RF-1014).

Inngangsverdien for grøfter kan ikke aktiveres og avskrives hos den nye eieren ved eiendomsoverdragelser, men skal anses som en del av jordverdien. Hvis arvelater/giver har grøfter aktivert på saldo, og reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7 tredje ledd kommer til anvendelse for den faste eiendommen, skal saldoverdien av grøfter likevel videreføres hos arving/gavemottaker. Dette gjelder bare i de tilfellene hvor arvelater/giver ikke kunne realisert den faste eiendommen skattefritt etter sktl. § 9-13, dvs. hvor han ikke har eid den i minst 10 år, se sktl. § 9-13, jf. § 9-7 femte ledd.

Ved kjøp av hel buskap, beregnes verdien av de enkelte dyregruppene etter gjennomsnittspris, men samlet verdi må tilsvare kjøpesummen. Ved fordelingen på dyregrupper kan det være praktisk å legge til grunn det verdiforholdet mellom gruppene som fremkommer ved bruk av formuessatser for buskap i takseringsreglene, se takseringsreglene § 3-1-4 bokstav a «Buskap».

Enhetsprisen avrundes til nærmeste kr 10.

Hester må alltid føres opp enkeltvis med navn, alder og kostpris.

Overtas buskap ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.4.

Verdien av melkekvote skal føres som egen post i kostprisoppgaven.

Kostprisen på melkekvoten fastsettes etter samme prinsipper som kostprisen på de øvrige eiendelene som erverves ved overtakelsen. Forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om Kvoteordningen for melk (fastsatt av Landbruksdepartementet) regulerer nærmere hva som kan selges fritt, og hvor stor andel som må selges til staten til fastsatt pris.

Overdras melkekvote sammen med landbrukseiendom hvor arvelater/giver kunne solgt eiendommen skattefritt, gjelder reglene om diskontinuitet også for melkekvoten, se sktl. § 9-7 femte ledd første punktum, jf. § 9-13 sjette ledd. Kunne ikke arvelater/giver realisert landbrukseiendommen skattefritt, kommer reglene om kontinuitet til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.4.

Varelager som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, må verdsettes særskilt med utgangspunkt i omsetningsverdien som varelager. Ved kjøp i sommerhalvåret kan det bli aktuelt å foreta verdsetting av avling på rot. Verdien av avling på rot bør i det minste tilsvare kostnader til våronnarbeid, såfrø, gjødsel mv., se SKD 13. desember 1958 i Utv. 1959/24.

Overtas varelager ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.4.

Maskiner og redskaper som overtas ved kjøp av landbrukseiendom, og som skal inngå på samme samlesaldo, kan vurderes under ett da den innbyrdes fordelingen normalt ikke er relevant for skattemessige formål.

Overtas maskiner og redskaper ved arv, gave eller ved gavesalg, er utgangspunktet at reglene om kontinuitet kommer til anvendelse, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Om korrigering av inngangsverdien hos kjøperen for eventuell skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap hos selgeren i gavesalgstilfellene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet», pkt. 5.4.