Utenlandsk skatt­yter som er bosatt i riket etter folketrygdloven eller som er i tjeneste her uten å være bosatt, kan være unntatt fra medlemskap i norsk trygd i henhold til EØS-avtalen art. 29, og Forordning 883/2004, ev. Forordning 1408/71, en sosialkonvensjon eller vedtak i henhold til ftrl. § 2-13 annet ledd. Tilsvarende kan en norsk skatt­yter være unntatt fra medlemskap i norsk trygd etter intern rett, Forordningen eller en sosialkonvensjon. Det er i utgangspunktet NAV som tar standpunkt til hvem som skal være unntatt og eventuelt for hvilken periode.

Skatt­yter er fritatt fra å betale trygdeavgift i samme utstrekning som han er unntatt fra norsk trygd. Norske skattemyndigheter får melding fra NAV når fritak fra medlemskap i folketrygden er innvilget. Så lenge slik melding ikke er mottatt, fastsettes pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift på vanlig måte. Se ovenfor under pkt. 2.4.

Forordning 883/2004 med tillegg om anvendelse av trygdeordninger for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor EU/EØS, inngår som en del av EØS-avtalen.

EØS-avtalen gjelder for Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Fra og med 1. januar 2016 er også Sveits omfattet av forordningen. Storbritannia forlot EU 31. januar 2020. Frem til 31. desember 2020 fortsatte forordningen å gjelde gjennom en separasjonsavtale. Også etter årsskiftet 2020/2021 innebærer separasjonsavtalen at forordningen i enkelte tilfeller fremdeles gjelder.

I den nye Forordning 883/2004 art. 11 fastslås at man bare skal være omfattet av ett lands trygdelovgivning av gangen. Nytt er at det ikke lenger finnes unntak fra dette prinsippet i forordningen.

EØS-reglene gjelder også for Færøyene og Grønland.

De sosialkonvensjoner som Norge har inngått med andre EØS-land (de nordiske land, Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal, Slovenia, Ungarn og Østerrike) gjelder for personer som ikke omfattes av EØS-avtalen (personer som er bosatt i de nevnte stater, men som ikke er statsborgere av EØS-land). Den nordiske sosialkonvensjonen gjelder også for arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel.

Nordisk avtale bygger på EØS-avtalens regelverk. Når det gjelder arbeidstakere bosatt i ett nordisk land utsendt til et annet nordisk land, gjelder EØS-forordningens regler også for tredjelands statsborgere.

I tillegg har Norge sosialkonvensjoner med Australia, Canada og provinsen Quebec, Chile, Kroatia, Serbia, Storbritannia, Sveits, Tyrkia, USA, Bosnia Hercegovina og Israel.

NAV kan gi nærmere opplysninger om innholdet i forordningen og sosialkonvensjonene.