Børsnoterte warrants behandles skattemessig på samme måte som finansielle opsjoner, men har ofte lengre løpetid enn vanlige opsjoner. Ved bruk av børsnoterte warrants skjer oppgjøret i form av en kontant sluttavregning på bortfallsdagen. Slike warrants utstedes av banker og andre finansinstitusjoner med ulike børsnoterte aksjer eller indekser som underliggende objekt. Det utstedes både kjøps- og salgswarrants. En warrant gir innehaveren rett til å innløse denne til en forhåndsbestemt pris for det underliggende objektet på en bestemt forfallsdag/bortfallsdag. En kjøpswarrant vil ha positiv verdi hvis det underliggende objektet har en høyere verdi enn innløsningsprisen på bortfallsdagen. Innehaveren av en kjøpswarrant på aksje som har steget i verdi vil på bortfallsdagen sitte igjen med en positiv differanse mellom dagens kurs og den forhåndsbestemte kjøpskursen. En salgswarrant vil ha positiv verdi hvis verdien av det underliggende objektet på bortfallsdagen er lavere enn innløsningsprisen.

Begrepet "warrants" brukes også om en type frittstående tegningsretter med lang varighet, ofte over mange år. Dette kan f.eks. være tegningsretter som gis til spesielle nøkkelpersoner i et selskap, ofte i forbindelse med bonusavtaler, og er uavhengig av antall aksjer mottaker har fra før. Slike warrants er ikke omsettelige verdipapirer, se pkt. 3.48. Et selskap som har utstedt en slik warrant, må utstede nye aksjer dersom innehaveren av warranten krever det. Se FIN 16. november 1995 i Utv. 1995/1268 og 28. januar 1998 i Utv. 1998/449.