Personer som er bosatt/selskaper som er hjemmehørende i utlandet kan bare kreve fradrag for gjeld som er stiftet til fremme av den aktivitet som skattlegges her i riket, jf. sktl. § 4-31 femte ledd. Det kan kreves fradrag for gjeld som er stiftet ved anskaffelse av eiendom i Norge eller ved senere påkostninger. På tilsvarende måte kan det bare kreves fradrag for renter av den gjeld som kommer til fradrag i Norge, jf. sktl. § 6-40 fjerde ledd.

Skattegjeld og arveavgiftsgjeld er ikke fradragsberettiget, selv om den knytter seg til stedbundet formue her i landet.

Gjeld innen samme selskap (for eksempel mellom hovedkontor i utlandet og fast driftssted i Norge) anses ikke som gjeld i skattelovens forstand, og kommer ikke til fradrag ved formuesbeskatningen i Norge. Renter av gjeld innen samme selskap er ikke fradragsberettiget, med mindre det utenlandske selskapet er en kredittinstitusjon som driver finansieringsvirksomhet (utlån av penger) gjennom fast driftssted i Norge. Gjeld og gjeldsrenter vil være fradragsberettiget hvis egenkapitalandelen ligger på et forsvarlig nivå. Se sktl. § 13-1 og emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 5.5.

Har skatt­yter vært bosatt i Norge bare en del av året, skal rentekostnader som ikke knytter seg til skattepliktig aktivitet i Norge fordeles forholdsmessig etter hvor lenge skatt­yter har vært skattemessig bosatt i Norge, jf. sktl. § 6-92 annet punktum. Hvis lånets løpetid er begrenset til en del av året, skal likevel rentekostnadene tidfestes til dette tidsrommet.

Er en skatt­yter som er bosatt/hjemmehørende i utlandet skattepliktig for formue til flere kommuner i Norge, skal gjeld og gjeldsrenter ikke fordeles forholdsmessig, slik som for norske skatt­ytere som er skattepliktige til flere kommuner. Hvis gjelden i en kommune overstiger bruttoformuen, skal den overskytende gjeld trekkes fra i formuen i de øvrige kommuner. Tilsvarende gjelder hvis rentene i en kommune overstiger inntekten i denne kommunen.

Personlige skatt­ytere som er bosatt i en annen EØS-stat og er begrenset skattepliktig til Norge, kan i visse tilfeller kreve fradrag for gjeldsrenter når hele eller tilnærmet hele skatt­yterens inntekt skattlegges i Norge, jf. sktl. § 6-71 annet ledd. Fradragsretten gjelder også gjeldsrenter som ikke er knyttet til skattepliktig virksomhet eller fast eiendom i Norge. Se emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 13.3.2.