Enslige pendlere og ektefeller som pendler mellom forskjellige boliger kan kreve å få skattemessig bosted fastsatt etter sammenligningsregelen, jf. FSFIN § 3-1-3 femte ledd. For ektefeller må begge fremsette slikt krav. Det er en forutsetning at alle vilkårene nedenfor er oppfylt på det tidspunktet skatt­yter(ne) kan påberope seg sammenligningsregelen:

• Skatt­yteren må ha vært folkeregistrert bosatt på vedkommende sted i minst tre år, regnet fra dato til dato, før pendlingen tar til. For ektefeller er det krav om at begge har bodd på dette stedet i tre år.
• Boligen på det opprinnelige bostedet har minst dobbelt så stort areal av primærrom som den andre boligen. Reglene om måling av areal hvor det bor flere personer, gjelder for begge boligene. Nærmere om måling av areal og om areal der det bor flere personer over 15 år, se nedenfor.
• Skatt­yteren eller ektefellen eier eller har kostnader til leie av boligen på det opprinnelige bostedet. Skatt­yter som har benyttet en eiendom som bolig mot å dekke driftskostnadene, se emnet «Bolig – utleie (fritaksbehandling)», pkt. 8, likestilles med skatt­yter som tar til å pendle fra en eid eller leid bolig dersom skatt­yter er nær slektning av eiendommens eier eller er mottaker etter en føderådskontrakt.
• For ektefeller må begge pendle mellom felles boliger. Er den ene ektefellen allerede pendler, er det tilstrekkelig at den andre begynner å pendle.
• Skatt­yter(ne) fortsetter å bruke boligen, for ektefeller som felles bolig
• Skatt­yter(ne) har ikke felles bolig med barn i en annen bolig enn det tidligere bostedet

FSFIN § 3-1-3 femte ledd krever at pendlingen må skje til en bolig i en annen kommune. Dette kravet har betydning for skattestedet, men i forhold til reglene om fradrag for merkostnader til pendling kan det ikke oppstilles noe krav om at boligene ligger i forskjellige kommuner. Ligger begge boligene i samme kommune, vil fradragsretten for merkostnader knyttet til pendling etter sammenligningsregelen uansett være avhengig av at de øvrige kriteriene i FSFIN § 3-1-3 femte ledd er oppfylt.

For enslige pendlere vil kravet om besøkshyppighet være det samme hvor bostedet er fastsatt i medhold av sammenligningsregelen som for øvrige tilfeller hvor vedkommende anses som pendler, jf. FSFIN § 3-1-5 annet ledd, se pkt. 6.4.

For ektefeller som pendler mellom felles boliger, gjelder i utgangspunktet de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem, jf. FSFIN § 3-1-5 første ledd. Hvis pendlingen ikke skjer regelmessig og så hyppig som reiseavstand mv. tilsier, vil den opprinnelige boligen lett miste karakter av å være det egentlige felles hjem. Skjer hjemreisen sjeldnere enn hver tredje uke, må det normalt legges til grunn at den opprinnelige boligen ikke lenger kan anses som det felles hjem. Vurderingen blir i praksis tilsvarende som for enslige pendlere.

Fører etterfølgende forhold til at vilkårene for fortsatt skattemessig bosted etter sammenligningsregelen ikke lenger er oppfylt, må skatt­yters skattemessige bosted avgjøres på grunnlag av den nye situasjonen.

Eksempler på etterfølgende forhold som medfører bortfall av retten til å bruke sammenligningsregelen:

• Skatt­yteren får felles hjem med barn i en annen bolig.
• Skatt­yteren leier ut en del av boligen på hjemstedet, slik at den delen av boligen som han disponerer til eget bruk ikke lenger er over dobbelt så stor som boligen vedkommende pendler til.
• Samboerens barn på hjemstedet fyller 15 år, slik at skatt­yters andel av boligen ikke lenger er over dobbelt så stor som boligen vedkommende pendler til, jf. FSFIN § 3-1-3 femte ledd nest siste punktum.

En skatt­yter som har fått godkjent skattemessig bosted etter sammenligningsregelen, kan når som helst kreve å få endret sitt skattemessige bosted til det som følger av de vanlige reglene med virkning fra det tidspunktet kravet er fremsatt.