Utgangspunktet er at hvert driftsmiddel skal vurderes individuelt, også i forhold til beløpsgrensen på kr 15 000 i sktl. § 14-40 annet ledd. Imidlertid skal innkjøp av ikke-betydelige driftsmidler (hver enhet koster mindre enn kr 15 000) i visse tilfeller vurderes samlet som én beholdning, slik at den totale kostprisen aktiveres, se SKD i Utv. 1978 s. 709 og Ot.prp. nr. 19 (1983-84) pkt. 4.8.

Ved vurderingen av om ikke-betydelige driftsmidler skal vurderes samlet, sees det hen til den fysiske og funksjonelle sammenhengen mellom driftsmidlene, herunder om de utfører samme funksjon og hvor likeartede de er, slik at det er naturlig å se dem som en enhet. Dette kan for eksempel være tilfelle ved innkjøp av kafébord og stoler og senger til et hotell, se FIN i Utv. 1980 s. 461. Se også BFU 12/2012 (Et nettselskaps investering i strømmålere ble ansett som én beholdning av driftsmidler. Det ble blant annet pekt på at alle strømmålerne hadde en funksjonell sammenheng både i forhold til de ulike kundene, og for nettselskapet som sådan. Av uttalelsen framgår også at utvidelse av beholdningen som følge av økt antall målepunkter, må aktiveres. Dette gjelder selv om kostprisen på den enkelte måleren er under kr 15 000. Kostnader til reparasjon og utskifting av defekte målere kan imidlertid fradras direkte som vedlikehold.) Skatteklagenemnda har i vedtak Stor avdeling NS 49/2021 kommet til samme resultat.