Kravene til brukstid er oppfylt når eieren har brukt eiendommen til egen bolig i minst ett år i løpet av de siste to årene før realisasjonen. Ikke-bruk kan i visse tilfeller likestilles med brukstid, se pkt. 4.4 og pkt. 10.2.

Brukstid regnes i utgangspunktet bare for det tidsrommet boligen har vært skatt­yterens faste bopel (hjem). Skatt­yter kan som hovedregel kun opparbeide brukstid for en bolig av gangen. Unntak gjelder for pendlerbolig, se pkt. 4.3.8, bolig på studiestedet, se pkt. 4.3.9 og sekundærbolig for reineiere, se pkt. 10.8. Om ektefeller, se pkt. 4.3.3.

Brukstiden regnes fra og med dagen for innflytting og opptjenes til og med det tidligste tidspunktet av fraflytting og realisasjon. Realisasjon anses gjennomført når det foreligger en bindende og fullstendig avtale. Dette tidspunktet er avgjørende for spørsmålet om det foreligger tilstrekkelig brukstid, med mindre selgeren har fraflyttet boligen tidligere. Se FIN 30. november 1998 i Utv. 1999/216. Nærmere om når en realisasjon anses å foreligge, se emnet «Realisasjonsbegrepet», pkt. 5.

Brukstid regnes fra dato til dato. Flere brukstidsperioder innenfor toårsperioden skal legges sammen.

Dersom eieren har overtatt boligen ved arv eller gave, skal den nye eieren som hovedregel tre inn i arvelater/givers skatteposisjoner, jf. sktl. § 9-7. I så fall skal den som har overtatt boligen regne med arvelaterens/giverens brukstid som sin egen. Om arv og gave etter kontinuitetsreglene, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet». Kontinuitetsregelen gjelder ikke hvis arvelater/giver på dødsfalls- eller gavetidspunktet oppfyller kravene til eier- og brukstid, jf. sktl. § 9-7 femte ledd.

Brukstid kan som hovedregel ikke opparbeides før skatt­yter erverver boligen. Dette gjelder selv om han har bodd der, f.eks. som leietaker før ervervstidspunktet. Der en obligasjonsleilighet/andelsleilighet omdannes til en selveierleilighet, skal også botid før omdanningen regnes med.

Har skatt­yter ervervet ideelle andeler av boligen i flere etapper i den tiden han har bodd i boligen, opparbeides brukstid bare for den ideelle eierandelen han til enhver tid eier. Eier skatt­yter fra før bare en ideell halvpart av boligen, og erverver den siste halvparten mindre enn ett år før han selger hele boligen, er ikke vilkårene for skattefritak oppfylt for den ideelle andelen han ervervet sist.

(Denne regelen gjelder ikke for meldepliktige samboere.)

Bruk av eiendommen som bolig for den ene ektefellen før ekteskapets inngåelse teller med ved avgjørelsen av om vilkåret for brukstid er oppfylt for den andre ektefellen. Dette gjelder også om den av ektefellene som bodde i boligen før inngåelse av ekteskapet, dør før gjenlevende realiserer boligen, se Riksskattestyret i Utv. 1975 s. 812.

Ektefeller som bor hver for seg, opptjener brukstid i hver sin bolig, samtidig som de nyter godt av hverandres brukstid i den boligen den andre ektefellen bor i. Det er uten betydning om begge er registrert bosatt i den ene boligen, se BFU 45/2006. Det er også uten betydning hvem av ektefellene som eier boligene. Begge ektefellene kan i tillegg på vanlig måte opptjene eier- og brukstid i pendlerbolig som brukes bare av den ene ektefellen, se pkt. 4.3.8.

(Denne regelen gjelder ikke for visse meldepliktige samboere.)

Realiseres tidligere felles bolig etter separasjon eller skilsmisse, skal den ektefellen som har flyttet ut av boligen godskrives den annens brukstid, jf. sktl. § 9-3 annet ledd bokstav b tredje punktum. Dette gjelder uavhengig av om

• den utflyttede ektefellen er eneeier eller deleier
• boligen selges med tap
• den utflyttede ektefellen flytter inn i egen fast bolig

Det gjelder ingen tidsbegrensning for godskriving av den andres brukstid for den som har flyttet ut, så lenge den andre bor i den tidligere felles boligen uten avbrudd. Har begge flyttet ut av den felles boligen, og den ene av de tidligere ektefellene senere igjen bosetter seg i boligen, medfører ikke dette at den andre igjen begynner å opptjene brukstid ved ikke-bruk.

Ektefeller godskrives hverandres brukstid før og under ekteskapet, se pkt. 4.3.3. Den av ektefellene som har overtatt tidligere felles bolig etter separasjon/skilsmisse, må således godskrives den andres brukstid ved et eventuelt senere salg av boligen. Dette vil i praksis bare være aktuelt ved et eventuelt salg som skjer innen to år etter at boligen ble overtatt, jf. sktl. § 9-3 annet ledd bokstav b. Slik godskriving av brukstid gjelder også ved anvendelsen av reglene om fradragsrett for tap, se HRD i Utv. 1996/530 (Rt. 1996/516).

Hvis den ene av ektefellene dør, og det opprettes dødsbo etter førsteavdøde, vil gjenlevende som bruker boligen kunne oppfylle brukstidskravet på vegne av dødsboet fram til boet realiserer boligen. Dette gjelder også om boligen var avdødes særeie. Overtar gjenlevende ektefelle den felles boligen ved skifte av dødsboet, skal gjenlevende godskrives brukstid uten avbrytelse for tidsrommet fra dødsfallet og fram til gjenlevende overtok boligen.

Samboere skal som utgangspunkt behandles hver for seg ved beregning av brukstid, slik at den ene samboeren ikke kan godskrives den andres brukstid. Realiseres tidligere felles bolig etter samlivsbrudd for samboere som har eller har hatt felles barn, skal den av samboerne som har flyttet ut godskrives den andres brukstid etter samlivsbruddet, jf. sktl. § 9-3 annet ledd siste punktum. Dette gjelder også ved anvendelsen av reglene om tap, se HRD i Utv. 1996/530 (Rt. 1996/516).

At skatt­yteren oppholder seg utenfor hjemmet, f.eks. som følge av ferie, oppussing mv., innvirker ikke på brukstiden så lenge boligen anses som skatt­yters faste bolig. Om opphold utenfor hjemmet hvor boligen er brent ned eller revet, se pkt. 10.2. Ved fravær, f.eks. som følge av arbeid, som faller inn under reglene om brukshindring, se pkt. 4.4, opptjenes brukstid selv om boligen leies ut.

En pendlerbolig er en bolig hvor skatt­yteren ikke har sin faste bopel (hjem), men hvor han bor av hensyn til sitt arbeid. Om vilkårene for å bli ansett som pendler, se emnet «Bosted – skattemessig bosted», pkt. 6. Etter langvarig praksis er gevinst på den delen av boligen som eieren bruker som pendlerbolig skattefri når de øvrige vilkårene for skattefritak for bolig i sktl. § 9-3 annet ledd, jf. tredje ledd, er oppfylt (ett års eier- og brukstid). Dette gjelder selv om skatt­yteren anses fast bosatt i en annen bolig og opparbeider brukstid der. Forutsetningen er at boligen brukes i betydelig utstrekning.

Har en del av boligen vært leid ut mer enn ett av de to siste årene forut for realisasjonstidspunktet, begrenses skattefritaket til den forholdsmessige delen som skatt­yter i dette tidsrommet har brukt som pendlerbolig, regnet etter utleieverdi. Dette gjelder også om mindre enn halvparten av boligen har vært leid ut. Tilsvarende gjelder hvor boligen består av to eller flere boenheter og pendleren bruker én boenhet, og andre, f.eks. voksne barn, bruker de andre boenhetene helt eller delvis vederlagsfritt. Avkortning skal ikke foretas hvor andre bor i den samme boenheten som pendleren, vederlagsfritt eller mot å dekke en andel av kostnadene. Om hva som skal anses som boenhet, se emnet «Bosted – skattemessig bosted».

Om skattemessig behandling når bruken av pendlerbolig også omfatter fritidsformål, se FIN 11. april 1989 i Utv. 1989/754.

Om sekundærbolig for reineiere, se pkt. 10.8.

Eier en student bolig på studiestedet, kan han opparbeide brukstid i denne såfremt han faktisk benytter boligen som sin faste bolig, uavhengig av hvor han er registrert bosatt. En ugift student kan ikke samtidig opparbeide brukstid i annen bolig som han eier. Om når ektefelle samtidig bor i annen bolig, se pkt. 4.3.3.

For seksjonerte eiendommer regnes brukstid separat for hver seksjon. Er det f.eks. to seksjoner med én leilighet i hver, vil skatt­yteren bare opparbeide brukstid i den seksjonen hvor han faktisk bor. Det er likevel slik at en eier kan opparbeide brukstid i flere seksjoner samtidig, forutsatt at disse både fremtrer og faktisk nyttes som én boenhet, eller den ene seksjonen har en tjenende funksjon for den andre, typisk garasje. Om et tilfelle hvor en selvstendig familieleilighet/egen seksjon som skatt­yter brukte bare deler av, ikke ble ansett å ha en tjenende funksjon til den leiligheten skatt­yter med familie bodde i, se LRD (Borgarting) 2. juni 2015 i Utv. 2015/1479. For nærmere omtale, se emnet «Bolig – utleie (fritaksbehandling)», pkt. 14.1.2.

Har eieren opparbeidet eier- og brukstid til eiendommen før eiendommen ble seksjonert, beholder han opparbeidet eier- og brukstid også etter seksjoneringen. Dette kan f.eks. være tilfelle for eier av en tomannsbolig som bor i den ene leiligheten og leier ut den andre, forutsatt at den leiligheten eieren bebor, utgjør minst halvparten av leieverdien for hele bygningen, jf. sktl. § 9-3 tredje ledd bokstav a. Seksjoneres eiendommen, slik at hver leilighet blir én seksjon, beholder eieren opparbeidet eier- og brukstid for begge leilighetene, men opparbeider ikke ytterligere brukstid i den seksjonen han ikke bor i. For å omfattes av skattefritaket, må den seksjonen som eieren ikke bor i, derfor selges innen ett år etter seksjoneringen.

Ved reversering av tidligere seksjonering, f.eks. ved at to seksjoner omgjøres til en tomannsbolig, vil brukstid som er opparbeidet før reverseringen beholdes for den leiligheten som faktisk bebos på tidspunktet for omgjøring. Forutsatt at vilkåret om eierens egen bruk av minst halvparten av bygningen/eiendommen er oppfylt, kan brukstid for den andre leiligheten opparbeides fra det tidspunktet boligen anses som én eiendom.

Bor skatt­yter i et avskrivbart og/eller seksjonert bygg som han eier, regnes brukstid fra det tidspunktet egen boligdel ble tatt i bruk (skilt ut av saldo).

Ved konkurs i boligselskap forekommer det at andelseier fortsetter å bebo leiligheten etter at konkursen er åpnet. Hvis andelseieren overtar leiligheten fra konkursboet under konkursbehandlingen, skal han godskrives brukstid også for perioden før konkursen. Dette gjelder bare hvis det er tale om den samme fysiske leiligheten som boretten var knyttet til før konkursen. Dette gjelder også om boligselskapet gjøres om til selveierleiligheter i forbindelse med konkursbehandlingen, se BFU 14/2011.