Skatt­yter som er avgått ved døden er skattepliktig for egne inntekter som tidfestes etter

• realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2, når skatt­yteren har fått et ubetinget krav på vederlaget før dødsfallet selv om det ikke er mottatt
• kontantprinsippet, jf. sktl. § 14-3, når skatt­yteren har fått eller hadde adgang til å få utbetalingen før dødsfallet

Avdøde kan ikke skattlegges for inntekter hvor tidspunktet for skattlegging (tidfestingen) inntrer etter dødsdagen. De samme prinsipper gjelder for fradragsrett for kostnader. Avdøde har ikke krav på fradrag for kostnader som er påløpt før dødsfallet, men som tidfestes etter dødsfallet, selv om en tilhørende inntekt tidfestes før dødsfallet. Slike inntekter/ kostnader kan imidlertid være skattepliktige/fradragsberettigede for etterfølgeren etter sktl. § 9-7, se emnet «Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet».

Skatt­yter kan ikke formuesbeskattes for det inntektsåret han døde. Skattlegging av formuen foretas hos de etterlatte, eventuelt dødsboet.