2.2 Forholdet mellom skatteplikt til Svalbard og skatteplikt til fastlandet
Personer som er skattemessig bosatt på Svalbard etter svalbsktl. § 2-1, skal ved anvendelse av skatteloven som hovedregel likestilles med person bosatt i utlandet, jf. sktl. § 2-35 annet ledd. En person som tar fast opphold på Svalbard kan kreve opphør av skatteplikten til fastlandet ved utflyttingen etter reglene i sktl. § 2-1 tredje ledd. Oppholdet på Svalbard likestilles med opphold i utlandet ved anvendelse av disse reglene. Dette kan få betydning hvis personen etter oppholdet på Svalbard flytter til et annet land, og øvrige vilkår i sktl. § 2-1 tredje ledd for opphør av skatteplikt til fastlandet er oppfylt i den perioden personen var bosatt på Svalbard.
Eksempel
Et ektepar og deres to barn på henholdsvis 11 og 14 år har bodd i Oslo hele sitt liv, før de i år 1 tar fast opphold på Svalbard. Samtidig selger de sin faste bolig i Oslo. De disponerer ikke annen bolig på fastlandet. 1. januar i år 6 flytter familien fra Svalbard og bosetter seg i Sverige. De påberoper seg da at de er utflyttet fra Norge. De kan under hele oppholdet på Svalbard godtgjøre at de hvert år ikke har oppholdt seg mer enn 61 dager på fastlandet. Vilkårene i sktl. § 2-1 tredje ledd bokstav b om utflytting fra Norge vil da være oppfylt. De opprettholder imidlertid bostedstilknytningen til fastlandet så lenge de er bosatt på Svalbard og ikke har påberopt seg at bostedstilknytningen til fastlandet er opphørt.
Om opphør av skatteplikt ved utflytting, se emnet «Utland – skattemessig bosted», pkt. 2.3.