Ved vurderingen av om skatt­yteren har krav på skattebegrensning skal det tas utgangspunkt i den skattepliktige bruttoinntekten, slik den fremkommer i skattemeldingen. Det må tas hensyn til skattepliktige inntekter som er utbetalt i inntektsåret, men som er tidfestet i et annet år, f.eks. hvor en realisasjonsgevinst er tidfestet i et tidligere år, mens vederlaget utbetales i inntektsåret. Inntekter som tidfestes i inntektsåret men som har tilflytt skatt­yteren et annet år, kan på den annen side ikke tas i betraktning.

Barns inntekt som skattlegges sammen med skatt­yteren, skal ikke trekkes ut av beregningsgrunnlaget.

Det kan være aktuelt å holde enkelte inntektsposter utenfor, fordi de ikke får særlig betydning for det daglige underhold. Det kan være aktuelt hvor inntektene består av naturalia som ikke kan forventes solgt eller det gjelder boliggevinst som skal reinvesteres i ny bolig.

Det skal i utgangspunktet gjøres tillegg i inntekten for andre fordeler som har tilflytt skatt­yteren. Dette kan være skattefrie inntekter som f.eks.:

• arv
• gave
• barnetrygd
• kontantstøtte til småbarnsforeldre
• skattefrie gevinster
• skattefrie leieinntekter
• lotterigevinster
• stipendier
• inntekter som er skattefrie på grunn av skatteavtale mv.
• underholdsbidrag for barn som er 16 år eller yngre og som skatt­yter bor sammen med. Om slikt underholdsbidrag til barn som er eldre, se pkt. 2.4.4.

Listen er ikke uttømmende. På samme måte som når det gjelder skattepliktige fordeler, må det vurderes om noen av de angitte punktene ovenfor skal unnlates tillagt, fordi den skattefrie inntekten ikke får særlig betydning for det daglige underhold, f.eks. skattefri boliggevinst.

Det skal ikke gjøres tillegg for sosiale stønader fra det offentlige. Det samme gjelder når slik støtte ytes til noen som skatt­yteren har plikt til å forsørge. Støtte som nevnt vil bl.a. være grunn- og hjelpestønad etter folketrygdloven, bostøtte, ytelser etter sosiallovgivningen o.l.

Redusert bankinnskudd eller annen formuesreduksjon skal ikke anses som en fordel som har tilflytt skatt­yter. Det samme gjelder tilbakebetalt skatt for tidligere år.

I beregningsgrunnlaget skal det gjøres fradrag for kostnader som har redusert disponibel inntekt. Dette gjelder fradragsberettigede kostnader som knytter seg til inntektservervet, som f.eks. reisekostnader mellom hjem og arbeidssted, fagforeningskontingent og tilskudd til kollektiv pensjonsordning i arbeidsforhold. Det skal ikke tas hensyn til minstefradrag, men hvis det er sannsynlig at skatt­yter har hatt faktiske kostnader av en viss betydning som inngår i minstefradraget, må disse hensyntas. Dette kan f.eks. gjelde flytteutgifter. Det skal tas hensyn til gjeldsrenter, men ikke i den grad den tilhørende gjelden knytter seg til behov utover et nøkternt underhold, f.eks. fritidseiendom, fritidsbåt, unødvendig kostbar bolig, bil mv.

Foreldrefradrag skal ikke hensyntas, idet kostnadene til barnepass skal hensyntas ved vurderingen av om det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse, se pkt. 2.4. Det samme gjelder for særfradrag.

Fradragsposter som ikke har noen betydning for skatt­yters evne til å forsørge seg selv og/eller andre som han har plikt til å forsørge, skal ikke hensyntas. Dette gjelder f.eks.

• særskilt fradrag for sjøfolk
• særskilt fradrag for fiskere
• tidligere års underskudd framført til fradrag i alminnelig inntekt i inntektsåret
• fradragsført tap ved realisasjon
• gaver som det er krevd fradrag for etter sktl. § 6-50
• sparing til individuell pensjonsordning etter sktl. § 6-47 første ledd bokstav d.

Det særskilte inntektsfradraget i deler av Troms og Finnmark (tiltakssonen) skal heller ikke hensyntas. Dette fradraget gis ved skatteberegningen og vil redusere inntektsårets skatt, se pkt. 2.4.

For virksomhetsutøvere er det næringsinntekten/næringsunderskuddet som er overført fra næringsoppgaven til skattemeldingen, som er utgangspunktet for vurderingen. For virksomhetsutøvere som ikke plikter å levere næringsoppgave (omsetning under kr 50 000), og som derfor skal føre tallene direkte i skattemeldingen, vil næringsinntekten fremgå av skattemeldingen.

Ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget må det gjøres fradrag for eventuell del av virksomhetsinntekt som i inntektsåret åpenbart ikke har bidratt til dekning av levekostnader for skatt­yter. Dette kan for eksempel gjelde inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto vedrørende realisasjonsgevinster fra tidligere år, samt tilsvarende inntektsføring fra negative saldo mv.

I beregningsgrunnlaget skal det kun gis fradrag for kostnader som knytter seg til faktiske utlegg eller verdiforringelse for den næringsdrivende. Følgende lovbestemte inntektsfradrag skal derfor holdes utenfor (dvs. at fradragsført beløp må legges til netto næringsinntekt):

• jordbruksfradrag, jf. sktl. § 8-1 femte ledd
• reindriftsfradrag, jf. sktl. § 8-1 sjette ledd
• særskilt fradrag for skiferprodusenter i deler av Troms og Finnmark (tiltakssonen), jf. sktl. § 8-1 syvende ledd

Også andre fradrag som åpenbart ikke har redusert skatt­yters beløp til disposisjon for å dekke levekostnader må holdes utenfor (dvs. legges til netto næringsinntekt). Dette kan for eksempel gjelde fradragsført tap fra gevinst- og tapskonto knyttet til tidligere års tap.

Skattefrie inntekter må hensyntas for virksomhetsutøvere, på samme måte som andre, se pkt. 2.3.1. Også fradragsposter som ikke knytter seg til virksomhetsutøvelsen må hensyntas, på samme måte som for andre, se pkt. 2.3.3.

For øvrig må det også for virksomhetsutøvere foretas en helhetsvurdering av den næringsdrivendes økonomi, se pkt. 2.4, herunder om inntektssvikten kan være forbigående, se pkt. 2.2.

For skatt­yter som gjennomsnittfastsetter inntekt fra reindrift, skal gjennomsnittsinntekten trekkes ut av beregningsgrunnlaget. Deretter tillegges/fradras faktisk årsinntekt/underskudd.

For skogbruk skal inntektsført beløp fra tømmerkonto trekkes ut og ev. fradragsført beløp fra tømmerkonto skal legges til. Deretter skal faktisk overskudd/underskudd legges til/trekkes fra.

Ved etterbetaling av pensjon eller lønn skal det som er utbetalt inngå i beregningsgrunnlaget, selv om utbetalingen vedrører tidligere år. Om etterbetaling av pensjon og lønn, se emnet «Etterbetaling av pensjon, trygdeytelser eller lønn» og omtalen av lempning etter sktfvl. § 9-9 i Skatteforvaltningshåndboken. I tilfeller hvor både skattebegrensning etter sktl. § 17-4 og skattelempning etter sktfvl. § 9-9 er aktuelt, skal skattebegrensning etter sktl. § 17-4 vurderes først. Eventuell skattelempning etter sktfvl. § 9-9 vurderes deretter på bakgrunn av den fastsatte inntekten, der det også er tatt høyde for ev. skattebegrensning etter sktl. § 17-4.

Overtar gjenlevende ektefelle eller samboer boet i uskifte, behandles avdøde og gjenlevende som ektefeller i dødsåret. Ellers behandles gjenlevende som enslig.

Dødsboet har ikke krav på skattebegrensning ved liten skatteevne, verken for avdødes eller for egen inntekt i dødsåret. Dette i motsetning til skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt hvor dødsbo for dødsåret også omfattes, se sktl. § 17-3.