6.2 Arvinger

6.2.1 Generelt

Arvingens inngangsverdi for et formuesobjekt ervervet ved arv etter dødsfall som har skjedd før 1. januar 2014 settes i utgangspunktet til omsetningsverdien ved dødsfallet, se HRD i Utv. 1960/366 (Rt. 1960/782). Dette gjelder både ved offentlig og privat skifte.

Verdien for det enkelte formuesobjekt kan ikke settes høyere enn den bruttoverdi som ble lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, jf. lov om endringer i lov 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 13. desember 2013 nr. 110 VIII femte avsnitt. Begrensningen gjelder selv om arveavgiften ble beregnet av verdien på et senere tidspunkt enn dødsfallet, og verdien da er lavere enn verdien på dødsfallstidspunktet. For eiendeler som ikke var arveavgiftspliktige i Norge gjelder ikke denne begrensningen. Begrensningen gjelder heller ikke dersom det ikke har vært foretatt noen arveavgiftsberegning, se Sivilombudsmannens uttalelse 2019/3405.

Var omsetningsverdien på tidspunktet for dødsfallet lavere enn arveavgiftsgrunnlaget, er det omsetningsverdien på dødsfallstidspunktet som skal legges til grunn som inngangsverdi. Dette kan for eksempel være aktuelt hvor rådigheten etter arveavgiftsreglene ble ansett å gå over på et senere tidspunkt enn det skattemessige ervervstidspunkt, se for eksempel HRD i Utv. 1959/154 (Rt. 1957/1087). (Dommen gjaldt spørsmålet om arveforskudd skulle bedømmes etter reglene om arv eller gave. Differansen mellom arveavgiftsgrunnlaget og inngangsverdien inngikk både i gevinstbeskatningen og i arveavgiftsgrunnlaget. Høyesterett kom til at gavereglene skulle anvendes selv om disse ville lede til en viss dobbeltbeskatning.) Se også URD 16. oktober 2008 (Bergen tingrett) i Utv. 2009/269.

Arveavgiftsgrunnlaget skal benyttes som maksimumsbeløp for inngangsverdi selv om det på grunn av bestemmelsene om arveavgiftsfrihet opp til visse beløp ikke er fastsatt arveavgift. Arveavgiftsgrunnlaget er også maksimumsbeløpet for aksjer og andeler som omfattes av reglene om skattemessig kontinuitet i sktl. § 10-33 og sktl. § 10-46 jf. § 10-33, se pkt. 8.

I tillegg til omsetningsverdien/arveavgiftsgrunnlaget skal omkostninger ved ervervet, som f.eks. tinglysningsgebyr og dokumentavgift, tillegges inngangsverdien.

Om inngangsverdi ved arveforskudd (gave), se pkt. 8.

6.2.2 Utdeling fra uskiftebo

Når gjenlevende ektefelle/samboer satt i uskifte og førsteavdødes midler ble skiftet før 1. januar 2014, skal omsetningsverdien på skiftetidspunktet, begrenset til arveavgiftsgrunnlaget, legges til grunn som inngangsverdi for arvingene. Om gjenlevende ektefelles/samboers inngangsverdi ved senere skifte, se pkt. 7 og pkt. 9.2.

Dersom gjenlevende satt i uskifte ved årsskiftet 2013/2014, skal det ikke svares arveavgift ved det senere skiftet, jf. opphevelsesloven VII sjette ledd tredje punktum. Erververen skal da overta lengstlevendes inngangsverdi, jf. sktl. § 9-7 annet ledd. Se pkt. 3.3.

6.2.3 Erverv fra medarvinger

Begrensningen som ligger i arveavgiftsgrunnlaget gjelder også de objekter som helt eller delvis måtte være ervervet ved utløsning av medarvinger på skifte når dødsfallet har funnet sted før 1. januar 2014 og uavhengig av om ervervet skjer etter dette tidspunkt.

Erverv fra medarvinger etter utdelingen (utlodningen) anses som en ordinær realisasjon og et ordinært erverv. Den virkelige kjøpesum legges til grunn som inngangsverdi for kjøper.

6.2.4 Åsetesavslag

Har skatt­yter overtatt en eiendom til åsetestakst, settes inngangsverdien til det fulle arveavgiftsgrunnlag før åsetesavslaget, jf. Riksskattestyrets rundskriv nr. 433 Avd. I (Utv. 1968/293).

6.2.5 Flere objekter inngår i arveavgiftsgrunnlaget

Inngår flere objekter i arveavgiftsgrunnlaget, settes maksimal inngangsverdi for formuesobjektene til den bruttoverdi som er lagt til grunn for det enkelte objekt ved arveavgiftsberegningen. Dette gjelder uavhengig av om fordelingen på skiftet følger lov eller testament. Det kan således ikke for noen av objektene fastsettes en høyere inngangsverdi mot en tilsvarende lavere inngangsverdi på andre, selv om en holder seg innenfor rammen av samlet arveavgiftsgrunnlag.

Om fastsetting av inngangsverdi for aksjer mv. og andeler i selskap med deltakerfastsetting etter reglene i sktl. § 10-33 og § 10-46 jf. § 10-33 om skattemessig kontinuitet ved arv og gave, se pkt. 8.

Eksempel
Arven til søsknene A og B utgjør to eiendeler, en fast eiendom og en aksjepost i et ikke-børs­notert selskap. Både eiendommens og aksjenes omsetningsverdi er kr 1 200 000. For aksjene utgjør arvelaters inngangsverdi kr 800 000. Søsknene hadde lik arverett. A og B fordelte arven mellom seg slik at A fikk eiendommen og B aksjene. Arveavgiftsgrunnlaget for de to eiendeler i boet ble fastsatt slik:
  • eiendommen – full omsetningsverdi – kr 1 200 000 og
  • aksjenes andel av aksjeselskapets skattemessige formuesverdi er kr 1 000 000. B valgte å benytte regelen i arveavgiftsloven § 11 A om fastsetting etter 60 %, slik at arveavgiftgrunnlaget ble kr 600 000.
Inngangsverdi for eiendommen hos A er kr 1 200 000 og for aksjene hos B kr 600 000.
Hadde B benyttet sin rett til å sette arveavgiftsgrunnlaget for aksjene til 100 % av skattemessig formuesverdi, ville dette medført en økning i arveavgiftsgrunnlaget til kr 1 000 000. Inngangsverdien på aksjene vil da bli kr 800 000 på grunn av reglene i sktl. § 10-33 om skattemessig kontinuitet.