Inngangsverdien (kostpris) for grunn kan ikke avskrives eller fradragsføres, men må aktiveres. Inngangsverdi for grunn hvor eiendomsretten er tidsbegrenset, f.eks. konsesjon med hjemfallsrett, kan likevel fradragsføres lineært over eierperioden.

Ved kjøp av bebygget eiendom, skal kostprisen fordeles på bygning, faste tekniske installasjoner og grunn. Fordelingen foretas ved skjønn. Ved skjønnet skal grunnens andel av kjøpesummen, meglerprovisjon, dokumentavgift, tinglysningsgebyr og andre kostnader, settes inklusiv verdien av de rettigheter/påkostninger som skal tillegges grunnens kostpris ved opparbeiding, se nedenfor.

Ved oppføring/utvidelse av bygning skal kostnader som har direkte tilknytning til bygningen og faste tekniske installasjoner i denne, aktiveres på saldo for henholdsvis bygningen og på saldogruppe j. Kostnader til andre grunnarbeider som har varig verdi, må henføres til grunnens kostpris og aktiveres uten avskrivning.

Til bygget regnes etter dette kostnader på grunnen innenfor den del av grunnen som dekkes av bygningen, f.eks. kostnader til rydding, grunnboring, planering, bortsprengning av fjell, fylling av forsenkninger i terrenget, utgravning av kjeller, peling av grunnen, støping av grunnmur mv., oppføring av forstøtningsmur mot utrasing mv. og avløp for overvann. Kostnader til arkitekt, byggekonsulent o.l. skal normalt tilordnes bygget. Kostnader til for eksempel boring for fjellvarme til bygningen må imidlertid aktiveres på saldogruppe j (fast teknisk installasjon i bygninger). Kostnadene til arbeider f.eks. utført av hensyn til parkeringsplass, lagring/opplagsplass eller anlegg av vei, kai, båtslipp eller tørrdokk, kan ikke tilføres bygningen. Det må vurderes om anlegget eller deler av dette likevel kan avskrives, se f.eks. om asfalt i pkt. 16.1.

Om kostnader til atkomstvei til bygningen, se pkt. 16.36. Kostnadene til anlegg av fortau kan ikke henføres til bygningen. Asfaltering av fortauet og varmeanlegg kan avskrives i saldogruppe h.

I forbindelse med større utbyggingsprosjekter er det ikke uvanlig at skatt­yter må påta seg forpliktelser til å utbedre/utbygge infrastruktur. Det kan dreie seg om tiltak både på skatt­yters eiendom og på andres, f.eks. offentlig eiendom. Ofte skal sluttproduktet tilfalle offentlig myndighet. Infrastrukturkostnader knyttet til tiltak som tar sikte på, og som etter sin art er egnet til varig å øke tomtens attraktivitet, skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uten rett til avskrivning. Se HRD i Utv. 2015/589 (Rt.2015/242) (Bjørvika kontorbygg I AS) (Selskapet hadde kjøpt et forretningsbygg under oppføring og overtok i forbindelse med kjøpet plikten til å betale bidrag til infrastruktur. Høyesterett kom til at infrastrukturbidraget utgjorde en del av kjøpesummen for tomten.) Infrastrukturkostnadene skal aktiveres som en del av tomtekostnadene uavhengig av om fordelingen av kostnadene mellom grunneiendommene er basert på størrelsen av tomtene eller på bygningenes størrelse og utforming, se BFU1/2009. Se også LRD i Utv. 2017/1719 (LB-2016-105250) (Metro Senter ANS). (Selskapet måtte, for å få tillatelse til utbygging av et kjøpesenter, bekoste en omfattende utbygging av infrastruktur bl.a. knyttet til forbedring av trafikkforholdene i området, noe som kom både selskapet og øvrige brukere av området til gode. Kostnadene måtte i sin helhet aktiveres på tomten.)

Kostnader til grunnarbeider ved anlegg av grøntanlegg/hage/park rundt bygningen aktiveres uten avskrivning. Kostnader til nedgravde rør mv. for vanning av slike uteanlegg, skal aktiveres for avskrivning på saldogruppe h.