3.1 Forpaktningsavgift
3.1.1 Forpakter
Forpaktningsavgift som er vederlag for leie av jordbrukseiendom som nyttes til skattepliktig inntektsgivende aktivitet av forpakteren, er en fradragsberettiget kostnad, jf. sktl. § 6-52.
Forpaktningsavgift (i samsvar med forpaktningsavtalen) kan i tillegg til kontantvederlag bestå av:
- forpliktelser til å påkoste leid bolig, driftsbygning eller andre formuesobjekter
- forpliktelser til å foreta større vedlikeholdsarbeider som gjelder tidligere forsømt vedlikehold
- forpliktelser til å foreta vedlikehold som ikke står i rimelig forhold til den bruk forpakteren gjør i leieperioden
- forpliktelser til å påkoste/vedlikeholde formuesobjekter som ikke omfattes av forpaktningsavtalen
- naturalytelser
Om tidfesting av slike kostnader, se pkt. 3.5.1 og pkt. 4.
Kostnader som etter dette anses som forpaktningsavgift skal i prinsippet fordeles mellom:
- kostnad i inntektsgivende aktivitet
- ikke fradragsberettigede private kostnader som f.eks. leie av bolig, hytte, jakt- og fiskerett mv.
I praksis kan forpakteren fradragsføre hele forpaktningsavgiften i sitt regnskap. Fordel ved privat bruk av bolig mv. må tilbakeføres som inntekt etter reglene om fri bolig.
3.1.2 Bortforpakter
Mottatt forpaktningsavgift er skattepliktig for bortforpakter.
Forpaktningsavgift behandles i de fleste tilfellene som inntekt ved utleie av formuesobjekter (kapitalinntekt). Utøves det i bortforpakterens regi ikke ubetydelig aktivitet (med eksempelvis vedlikehold av maskiner og bygninger), må det vurderes konkret om utleien skal anses som virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment». Om muligheten for å få jordbruksfradrag i de tilfellene der bortforpaktningen anses som virksomhet, se emnet «Jordbruk – jordbruksfradrag», pkt. 1.5.2.
Om eventuell fradragsrett for kostnader når forpaktningsavgiften er ytet i form av dekning av bortforpakters kostnader, se pkt. 3.5.