Vurderingen av om et driftsmiddel har en brukstid på under tre år skal baseres på om driftsmidlet ved ervervet ut fra en sannsynlighetsvurdering antas å ha en økonomisk levetid på under tre år. Sannsynlighetsvurderingen må kunne baseres på erfaringstall og ev. statistisk materiale, sammenholdt med individuelle forhold for det aktuelle driftsmidlet og bruken av det.

Hvis erfaring og statistisk materiale mv. tilsier at det er alminnelig sannsynlighetsovervekt for at det aktuelle driftsmidlet vil ha en økonomisk levetid på under tre år, er varighetskravet ikke oppfylt. Dette gjelder selv om det kan påvises at et mindretall av den aktuelle typen driftsmidler vil ha en økonomisk levetid på tre år eller mer. Se HRD i Utv. 2015/921 (Rt. 2015/367) (Lilleborg). (Kostnader til utvikling av nye produktvarianter av varemerker ("varemerkestrekk" og "linje/merkeutvidelse") kunne kostnadsføres direkte, da de immaterielle driftsmidlene statistisk sett ville ha kortere varighet enn tre år. Det hadde ikke betydning at et mindretall av driftsmidlene statistisk sett ville ha en lengre levetid.)

Med mindre det er sannsynlig at den økonomiske levetiden er kortere, må det legges til grunn at et fysisk driftsmiddel antas å ha en økonomisk/fysisk brukstid på tre år eller mer når det er nytt ved ervervet. Hvorvidt skatt­yteren tar sikte på å selge driftsmidlet innen tre år er uten betydning. Ved erverv av brukt driftsmiddel er det gjenværende brukstid på ervervstidspunktet som er avgjørende.

I spesielle tilfeller kan driftsmidler være utsatt for særlig sterk slitasje, f.eks. på grunn av kontinuerlig drift, slik at brukstiden likevel må antas å bli under tre år. Det samme kan også gjelde i andre tilfeller, f.eks. spesialtilpassede driftsmidler til et prosjekt som varer kortere enn tre år.