10-1.2 Generelt om § 10-1

Næringsdrivende i utlandet som ikke har avgiftspliktig virksomhet i Norge, vil ved anskaffelse av varer og tjenester her pådra seg norsk merverdiavgift som de ikke kan fradragsføre. Merverdiavgiften vil heller ikke kunne fradragsføres i det land den næringsdrivende er etablert. For å sikre konkurransenøytralitet mellom virksomheter etablert i og utenfor Norge, kan næringsdrivende etablert i utlandet søke om refusjon av merverdiavgift påløpt i Norge, jf. merverdiavgiftsloven § 10-1 første ledd. Tilsvarende kan næringsdrivende etablert i Norge søke om refusjon av merverdiavgift påløpt i et EU-land, jf. Rådets direktiv 86/560/EF (13. avgiftsdirektiv).

Betegnelsen «næringsdrivende i utlandet» innebærer at bestemmelsen også kommer til anvendelse på norske næringsdrivende som har virksomhet i utlandet og som pådrar seg kostnader i Norge. Betegnelsen «utlandet» dekker ikke Svalbard og Jan Mayen. Næringsdrivende som er hjemmehørende der har derfor ikke rett til refusjon.

Det er et vilkår for refusjon at den næringsdrivende ikke har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder, heller ikke under beløpsgrensen for registrering. Den næringsdrivende i utlandet er da i tilnærmet samme situasjon som innenlandske næringsdrivende som har omsetning under registreringsgrensen.

Det er i forvaltningspraksis lagt til grunn at vilkåret ikke er til hinder for at en næringsdrivende som har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, kan få refundert merverdiavgift dersom virksomheten er opphørt og avregistrert før den perioden refusjonssøknaden gjelder for. Forutsatt at øvrige vilkår for refusjon er oppfylt, vil en søker som har hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet for eksempel til og med august (4. termin) og opphørte fra og med 5. termin, ha rett til refusjon av merverdiavgift for perioden september til desember samme år.

Næringsdrivende etablert i utlandet som leverer avgiftspliktige tjenester i Norge ved bruk av norske underleverandører, har avgiftspliktig omsetning i Norge og skal registreres her når øvrige vilkår for registrering er til stede. Disse næringsdrivende har derfor ikke krav på refusjon.

Det er bare anskaffelser til bruk for virksomheten i utlandet som er refusjonsberettiget. Det er et krav om at virksomheten etter sin art ville medført registreringsplikt eller rett til frivillig registrering etter norske regler. Det stilles således ikke krav til den næringsdrivendes avgiftsstatus i hjemlandet. Næringsdrivende som er avgiftspliktige etter hjemlandets avgiftsregler, men ikke etter norske, vil derfor ikke ha rett på refusjon.

Refusjonsordningen omfatter ikke innførselsmerverdiavgift som kan refunderes av skattemyndighetene etter merverdiavgiftsloven §§ 10-7 og 10-8, jf. FMVA § 10-1-1 annet ledd. Ordningen omfatter heller ikke feilaktig beregnet merverdiavgift, for eksempel merverdiavgift beregnet av omsetning som er fritatt etter merverdiavgiftsloven kapittel 6.

Næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for virksomhet her, og som driver en annen form for virksomhet i utlandet som ikke administreres herfra, vil ha krav på refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for virksomheten i utlandet. Dersom den næringsdrivende derimot driver samme form for virksomhet i utlandet, vil hun eller han ikke ha krav på refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten i utlandet. Den næringsdrivende vil i slike tilfeller normalt ha rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten også i utlandet, jf. Skattedirektoratets brev av 2. juli 2002.

Endring av vedtak om refusjon er regulert i skatteforvaltningsloven § 12-11, se Skatteforvaltningshåndbokens omtale av bestemmelsen.

Av 6/96 av 3. juli 1996 gir en nærmere omtale av refusjonsordningen.

Fra 1. juli 2011 ble det innført avgiftsplikt på salg av elektroniske tjenester fra utlandet til norske privatpersoner. Tilbyderen av de elektroniske tjenestene som velger en forenklet registreringsordning, kan søke refusjon av inngående merverdiavgift som påløper her i landet etter merverdiavgiftsloven § 10-1 annet ledd.

Ordningen med registreringsfritak og refusjon av merverdiavgift til transportører hjemmehørende i utlandet, falt bort ved ikrafttredelsen av ny merverdiavgiftslov, se F 8. desember 2011. Ved lov 7. desember 2012 nr. 78, ble refusjonsordningen gjeninnført, se nedenfor kap. 10-1.5.