3-7.3 § 3-7 første ledd – Adgang til kulturarrangementer

Unntaket omfatter adgang og formidling av adgang til teater- opera- og ballettforestillinger og konserter. Videre omfatter unntaket adgang til og formidling av adgang til dansetilstelninger og datatreff o.l. rettet mot barn og ungdom. Unntaket omfatter ikke kinoforestillinger, striptease og diskoteker.

I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) pkt. 7.2.6.5 heter det:

Forestillinger og konserter«Departementet er enig med Storvikutvalget i vurderingen av at omsetning av tjenester innen kultur- og underholdningsområdet i utgangspunktet er egnet for merverdiavgiftsplikt. Det vises til at dette er tjenester som retter seg mot privat forbruk, og som i stor grad omsettes mot vederlag. Det er imidlertid i kapittel 7.1.3 redegjort for at hensynet til positivt proveny kan begrunne unntak for tjenesteområder med omfattende offentlige støtteordninger. … Departementet er, i likhet med en rekke av høringsinstansene, enig i at utvalgets forslag om utelukkende å unnta teater, opera, ballett og lignende sceneaktiviteter fra merverdiavgiftsloven vil føre til store avgrensningsproblemer. Konserter og artistopptredener har mange fellestrekk med teater og lignende. Et skille i avgiftsplikten mellom scenekunst på den ene side og konsert- og artistvirksomhet på den andre, vil innebære kompliserte avgrensningsspørsmål.»

Det presiseres at unntaket er knyttet til innholdet i forestillingene, ikke til etablissementene, arrangørene eller lokalene som sådanne. Dette betyr at billetter til eksempelvis en teaterforestilling kan omsettes uten beregning av avgift selv om forestillingen ikke blir vist i et teater.

Det antas at musikaler, revy-, kabaret- og stand-up-forestillinger faller inn under teaterunntaket.

Også andre former for danseforestillinger enn tradisjonell ballett omfattes av unntaket, som jazzballett, folkedans mv.

I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kap. 7.2.6.5 anføres det at inngangsbilletter til diskotek og lignende ikke vil være omfattet av unntaket for rett til å overvære konsertarrangement.

Dansetilstelning med levende musikk Etter forslag fra Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen anmodet Stortingets flertall 8. juni 2005 regjeringen om å sørge for at dansetilstelninger med levende musikk defineres som konserter og dermed fritas for merverdiavgift fra 1. januar 2006. På denne bakgrunn fremmet regjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) kap. 25 forslag om at unntaket for dansetilstelninger med levende musikk inntas i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 5 første punktum. Dette innebar avgiftsmessig likebehandling av inngangspenger til konserter og til dansetilstelninger med levende musikk.

Departementet la til grunn at det i utgangspunktet ikke vil være problematisk å slå fast hva som er en dansetilstelning. Både store dansegallaer og dans i mindre lokaler vil være omfattet. Dersom dansing bare utgjør ett element i et arrangements samlede underholdningstilbud, må det avgjøres konkret om det foreligger en tilstelning som omfattes av unntaket. Unntaket er avgrenset til dansetilstelninger med levende musikk. Kravet til levende musikk innebærer at det fortsatt er avgiftsplikt for inngangspenger til diskotek. Det samme gjelder andre arrangementer der det danses til musikk fra radio, CD-plater eller andre musikklagringsenheter.

Datatreff Etter presseoppslag sommeren 2008 om at merverdiavgiftskrav truet det årlige datatreffet «The Gathering» i Vikingskipet på Hamar, fattet Finansdepartementet vedtak om dispensasjon fra avgiftsplikt med hjemmel i tidligere lov § 70. Vedtaket ble fulgt opp med forslag om unntak for adgang til datatreff og lignende arrangementer rettet mot ungdom i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kap. 27. Begrepet datatreff er en samlebetegnelse på en rekke typer arrangementer med den fellesnevner at deltakerne deler interessen for data. I tillegg til dataspill vil for eksempel utforming av grafikk, musikk eller programmering være aktiviteter på slike treff. Et datatreff kjennetegnes dessuten ved at deltakerne betaler adgangsbilletten for selv å kunne delta aktivt i det som skjer. Dette i motsetning til for eksempel en datamesse/salgsmesse for datautstyr der adgangsbilletten primært er betaling for å overvære det som skjer.

Unntaket gjelder også lignende arrangementer. Som eksempel nevner departementet ulike spilltreff hvor deltakerne kommer sammen for å dyrke sin interesse for spill. Alt fra rollespill til brettspill, samlekortspill eller miniatyrspill vil være omfattet av unntaket. Forutsetningen er også her at deltakerne betaler for selv å delta aktivt i det som skjer. Et arrangement kjennetegnes i denne forbindelse ved at det har begrenset varighet. Faste og varige aktivitetstilbud med løpende drift vil således ikke omfattes av unntaket. Unntaket er videre begrenset til arrangementer rettet mot barn og ungdom. I vurderingen av hva som er et slikt arrangement skal det tas utgangspunkt i den eller de aktiviteter som utøves på arrangementet. Dersom aktivitetene etter sin art typisk utøves av barn eller ungdom, vil arrangementet i utgangspunktet være unntatt avgiftsplikt. Departementet poengterer at det i så fall ikke vil være avgjørende for unntakets anvendelse at det i det konkrete tilfelle kan være enkelte voksne deltakere til stede på arrangementet.

Omreisende tivolier Ved utvidelsen av avgiftsplikten på kulturområdet da bl.a. adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre ble trukket inn under avgiftsplikten, ble imidlertid unntaket videreført for adgang til attraksjoner på omreisende tivolier bestående av flyttbare samlinger av underholdningsinnretninger. Departementet viste til at disse aktørenes konkurranseflate primært ble antatt å være mot sirkus som fortsatt ble foreslått unntatt. Det vises til Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.3.3.1. Unntaket for omreisende tivolier omfatter foruten eventuell inngangsbillett, også særskilte vederlag som betales for de ulike underholdningsinnretningene.

Striptease Etter første ledd annet punktum omfattes ikke striptease av unntaket. Bestemmelsen kom inn ved lov av 29. juni 2007 nr. 49. Bakgrunnen var at Borgarting lagmannsrett i en dom av 4. desember 2006 kom til at striptease var omfattet av det såkalte «kulturunntaket» i dagjeldende merverdiavgiftslov § 5 b første ledd nr. 5. Dette var departementet ikke enig i og i Ot.prp. nr. 61 (2006–2007) avsnitt 6.1 ble det foreslått at unntaket uttrykkelig ikke skulle gjelde for adgang og formidling av adgang til striptease. Bestemmelsen trådte i kraft 1. juli 2007.

Formidling Av hensyn til nøytraliteten i regelverket gjelder unntaket også formidling av adgang til unntatte arrangementer. Det er liten grunn til at formidling av billetter som en arrangør selv kan omsette uten avgiftsplikt, skal utløse avgiftsplikt, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) kap. 9.2.2.

Unntaket omfatter bare billettformidling til aktiviteter som omfattes av bestemmelsen. Billettformidling til eksempelvis kinoer og diskoteker vil derfor være avgiftspliktig.

Programmer, suvenirer o.l. Unntaket omfatter foruten adgang til og formidling av adgang til arrangementene også omsetning av programmer, suvenirer og lignende gjenstander av bagatellmessig verdi som omsettes i forbindelse med slike tjenester. Unntaket er begrenset til kun å gjelde gjenstander av Bagatellmessig verdi bagatellmessig verdi. Etter tidligere lov opererte regelverket både med betegnelsen «bagatellmessig verdi» og «ubetydelig verdi». Med «bagatellmessig verdi» mentes alminnelig omsetningsverdi under 50 kroner og med «ubetydelig verdi» mentes salgsverdi som ikke overstiger 100 kroner. Det vises til merknadene til merverdiavgiftsloven § 1-3 annet ledd bokstav c i Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (Merverdiavgiftsloven). I ny merverdiavgiftslov er bare betegnelsen «bagatellmessig verdi» benyttet. Se også kommentarene til bestemmelsen i kap. 1-3.14.4 ovenfor. Med hjemmel i § 1-3 annet ledd bokstav c har departementet fastsatt at det med bagatellmessig verdi menes 100 kroner eller mindre, jf. FMVA § 1-3-6. Dette sammenfaller således med beløpsgrensen for «ubetydelig verdi» i tidligere lov, se Av 12/93. Innføringen av en slik verdigrense også ved salg av programmer, suvenirer o.l. antas å ha begrenset praktisk betydning for omfanget av unntaket.

Videreforhandlere Avgiftsunntaket gjelder ikke bare salg av programmer, suvenirer og lignende til publikum direkte. Også salg av nevnte varer til videreforhandlere (f.eks. en kiosk) er unntatt fra avgiftsplikt (F 25. mai 1971). Det samme antas å gjelde salg gjennom billettformidler.

Annonser Dersom et program og lignende inneholder annonser, vil det foreligge avgiftsplikt for annonseomsetningen (under forutsetning av registreringsplikt etter loven) (U 4/76 av 9. september 1976 nr. 1).

Dersom det er veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner som arrangerer utstillinger, konserter etc., kan også omsetning av andre artikler kunne være unntatt avgiftsplikt, jf. § 3-12.

Enkeltsaker

Gulating lagmannsretts dom av 7. juli 2005

PianobarLagmannsretten stadfestet Stavanger tingretts dom av 19. januar 2004 og sluttet seg i hovedsak til tingrettens bemerkninger. Saken gjaldt inngangspenger til et større bevertningssted bestående av et diskotek med plass til ca. 340 gjester og en adskilt pianobar med plass til noe over 90 gjester. Retten pekte på at det ikke ble tatt særskilt betalt for å overvære de artister som fremførte levende musikk i pianobaren. Inngangspengene adskilte seg ikke fra det som var vanlig på øvrige nattklubber i området. Retten fant etter en konkret vurdering at en slik samlet betaling for et underholdningstilbud bestående av dans, mulighet for servering, diskotekmusikk og levende musikk ikke var omfattet av unntaket for konsertarrangementer.

KMVA 5228 av 15. oktober 2004. Finansdepartementets omgjøring av 12. juni 2006

Klagenemnda kom til at en pianobar måtte anses omfattet av unntaket for konsertarrangementer. Finansdepartementet omgjorde vedtaket 12. juni 2006, bl.a. med henvisning til Gulating lagmannsretts dom av 7. juli 2005.

Prisutdelingsshow Skattedirektoratet uttalte i et fellesskriv at prisutdelingsshow som hovedregel ikke vil være omfattet av unntaket for teater-,opera- og ballettforestillinger eller konserter. Dette skyldes at den artistopptreden som skjer i forbindelse med prisutdelingen, normalt ikke utgjør hovedelementet i arrangementene. Artistenes opptreden må anses som en del av et større underholdningstilbud.(F 8. november 2013)

Suvenirartikler I forbindelse med salg av suvenirartikler fra en sykkelritt-arrangør ble regelen i tidligere lov § 5 første ledd nr. 1 c) tolket relativt strengt. Selv om varene for de fleste kjøperne fremsto som rene suvenirartikler, anså Skattedirektoratet i en uttalelse at en rekke av varene – i tillegg til suvenirverdien – også hadde en meget betydelig «bruksverdi» på linje med tilsvarende varer i vanlig handel. Ut ifra disse betraktningene ble det antatt at salg av klebe- og tøymerker, en skyggelue samt et håndmalt krus var unntatt avgiftsplikt. Derimot ble det antatt at en T-trøye, drikkekrus med emblem, en mini-sykkel og en syklende Langbeinfigur ikke kunne anses som «suvenirer» etter nevnte bestemmelse. Salg av disse artiklene ble ansett som salg av ordinære omsetningsvarer. (Av 26/83 av 11. november 1983 nr. 8).

Skattedirektoratet uttalte 30. juni 1980 i et brev til et fylkesskattekontor bl.a.:

«Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 5, nr. 1 c at det ikke skal svares avgift av omsetning av kataloger, programmer, prospektkort og suvenirer fra museer, teatre, kinematografer, arrangører av utstillinger, konserter og stevner. Bestemmelsen tar sikte på å frita for avgiftsplikt et mer tilfeldig utvalg av masseproduserte ting og ikke salg av vanlige bruksgjenstander. Når det gjelder spørsmålet om hva man skal legge i begrepet suvenir og hvilken verdi den må ha for å kunne anses som suvenir i lovens forstand, antar en at suvenirer først og fremst er minnegjenstander fra vedkommende arrangement og videre at suvenirsalget må forutsettes å foregå ved direktesalg fra museets lokaler eller i umiddelbar nærhet av disse. En er videre av den oppfatning at en suvenir er en gjenstand av forholdsvis beskjeden verdi og en vil i denne forbindelse vise til den pris kataloger, programmer og prospektkort vanligvis blir solgt for.»