5-5.2 § 5-5 første ledd – Utleie av rom i hotellvirksomhet mv.

Tjenester som gjelder omsetning, uttak og formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1, § 3-11 annet ledd bokstav a og § 3-22, men med redusert merverdiavgiftssats på 12 %.

Omsetning og uttak av tjenester som gjelder romutleie i hotellvirksomhet mv. ble merverdiavgiftspliktig fra 1. september 2006, opprinnelig med 8 %. Bakgrunnen for å innføre merverdiavgiftsplikt for slike tjenester var at de fleste overnattingssteder også har annen avgiftspliktig omsetning som for eksempel serveringstjenester. Så lenge overnattingstjenester var unntatt fra avgiftsplikt, hadde således slike virksomheter delt virksomhet med delvis fradragsrett. Dette ga vanskelige grensedragninger og høye administrative kostnader både for de næringsdrivende og avgiftsmyndighetene. Unntaket medførte dessuten en uheldig avgiftskumulasjon i de tilfeller der oppholdet var til bruk i avgiftspliktig næring. Innføring av merverdiavgift på romutleie i hotellvirksomhet mv. innebar derfor forenklinger i regelverket.

Den reduserte satsen for romutleie i hotellvirksomhet mv. har vært endret to ganger. Fra 1. januar 2018 er avgiftssatsen 12 %.

Den nærmere avgrensingen av området for den reduserte satsen etter merverdiavgiftsloven § 5-5 behandles i tilknytning til unntaket for fast eiendom i kap. 3-11.3 ovenfor. I det følgende redegjøres følgelig bare kort for hovedreglene vedrørende romutleie i hotellvirksomhet mv. i § 5-5.

Avgrensning mot utleie til boligformål Avgiftspliktig romutleie i hotellvirksomhet mv. må avgrenses mot det generelle avgiftsunntaket for utleie av fast eiendom mv., siden ordinær utleie til boligformål ikke omfattes av merverdiavgiftsplikten, jf. § 3-11 første ledd.

Romutleie i hotellvirksomhet o.l.Utleie av rom i hotellvirksomhet og lignende virksomhet er merverdiavgiftspliktig etter § 3-11 annet ledd bokstav a jf. § 5-5 første ledd bokstav a.

Utleie til camping Virksomhet som består i utleie av fast eiendom til camping omfattes også av merverdiavgiftsplikten, jf. § 5-5 første ledd bokstav b.

Utleie av hytter mv. Merverdiavgiftsplikten for utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom gjaldt fra 1. september 2006 bare utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til virksomhet med hotellvirksomhet og lignende virksomhet. Fra 1. januar 2008 ble all næringsmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom merverdiavgiftspliktig, jf. nå § 5-5 første ledd bokstav c.

Hoteller – fordeling av pensjonspriser I FMVA §§ 5-5-1 og 5-5-2 er det gitt regler om fordeling av vederlaget der vederlaget, merverdiavgift medregnet, gjelder både overnatting og servering, dvs. fordeling mellom redusert og alminnelig sats. Bestemmelsene avløser tidligere forskrift nr. 74, som gjaldt fordeling mellom avgiftsfri og avgiftspliktig omsetning for pensjonspriser i hoteller mv. For øvrig er de nærmere fordelingsreglene like.

Ved overnatting med hel- eller halvpensjon kan vederlaget etter disse reglene fordeles etter sjablong, ellers skal fordelingen skje etter beregning av de faktiske kostnadene (kalkyle).

Frostating lagmannsretts dom av 25. oktober 2004 (Jotunheimen Fjellhotell AS)

Saken gjaldt et fjellhotell som ga sine gjester tilbud om selvsmurte matpakker ved frokost. Hotellet tilbød to alternativer, henholdsvis overnatting inklusive middag, frokost og matpakke (alt. 1) og overnatting inklusive frokost og matpakke (alt. 2). Overnatting etter alt. 1 var i regnskapet registrert som halvpensjon med fordelingen 30 % avgiftspliktig salg og 70 % avgiftsfritt salg. Overnatting etter alt. 2 var registrert med fordelingen 10 % avgiftspliktig salg og 90 % avgiftsfritt salg. Fylkesskattekontorets etterberegning bygget på at overnatting inklusive middag, frokost og matpakke (alt. 1) skulle vært ansett som helpensjon (overnatting med tre måltider), mens overnatting inklusive frokost og matpakke (alt. 2) skulle vært ansett som halvpensjon (overnatting med to måltider) etter sjablongene i tidligere forskrift nr. 74, hvor det het at måltidene i begge tilfeller kunne bestå av matpakke eller annen lettere servering.

I dommen ble det lagt til grunn at fjellhotellet hadde tatt rimelig høyde for selvsmurt matpakke innenfor frokosten, og man kom til at matpakken ikke utgjorde et «måltid» i forskriftens forstand, men derimot bare måtte anses som en del av frokosten, og at det følgelig ikke forelå henholdsvis hel- og halvpensjon. Det ble konkludert med at selvsmurte matpakker kun regnes som selvstendige måltider etter sjablongen «når de erstatter egentlige, fullverdige måltider». I samsvar med dette ble fylkesskattekontorets etterberegningsvedtak opphevet i sin helhet.

Dommen er nærmere kommentert i F 11. mars 2005. Der heter det bl.a. at dersom virksomheten har innrettet regnskapet etter sjablongalternativet, og herunder ansett matpakken for å inngå i frokosten, så er det fremdeles forutsetningen for å gjøre dette at den avgiftspliktige del (nå andelen med alminnelig sats) dekker råvarekostnader, lønnskostnader og andre variable kostnader i forbindelse med produksjon og salg av mat, og dessuten gir et bidrag til dekning av faste kostnader og fortjeneste, jf. forskriften. Realiteten i dette må kunne etterprøves. Det må da kunne kreves mer av virksomheten mht. dokumentasjon av kostnadene til matpakken enn tidligere, når avgiftsmyndighetene la til grunn at den likevel ble ansett som et selvstendig måltid (15 %). I prinsippet må avgiftsmyndighetene på grunnlag av (kostnads-)dokumentasjonen kunne komme frem til at matpakken gir grunnlag for en viss økning av matdelen utover sjablongene, eksempelvis fra 30 % (frokost + middag) til 35 %. Tilsvarende for overnatting med kun frokost (og matpakke).