3-29.2 Avgiftsplikten ved innførsel av varer

Bestemmelsen fastslår at det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet. Dersom lovgivningen ikke fastsetter noe fritak fra denne avgiftsplikten slik det er gjort i merverdiavgiftsloven kapittel 7, herunder når det i enkelttilfeller gis fritak med hjemmel i § 7-9, skal det beregnes og betales merverdiavgift. Avgiftsplikten oppstår uavhengig av hvem som innfører varen, hvilken varetype eller måten innførselen skjer på. Varen kan innføres av næringsdrivende for bruk i virksomheten, eller av en privatperson til personlig bruk. Avgiftsplikten er knyttet til selve innførselen. Dette betyr at det også vil påløpe innførselsmerverdiavgift i forbindelse med gavesendinger fra person til person eller i forbindelse med leie eller lån mv. Som nevnt ovenfor er det imidlertid gitt en rekke fritak og unntak fra plikten til å beregne innførselsmerverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven kapittel 7.

Forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgiften ble overført fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2017, se Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016. Fra denne dato skal virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav d, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme regler som gjelder for merverdiavgift ved innenlandsk omsetning og uttak. Opplysninger om merverdiavgift ved innførsel av varer skal gis i mva-meldingen, jf. skatteforvaltningsloven § 8-3 første og annet ledd.

Plikten til å deklarere innførselsmerverdiavgift i mva-meldingen omfatter også avgiftssubjekter som i tillegg til avgiftspliktig omsetning har omsetning som er unntatt fra loven. Det fremgår av Prop. 1 LS (2015-2016) avsnitt 24.5.3 at disse skal innberette og betale innførselsmerverdiavgift også for den ikke avgiftspliktige delen av virksomheten i mva-meldingen. Beregnet innførselsmerverdiavgift knyttet til denne delen vil ikke være fradragsberettiget.

Vareinnførsel med flere kjøpereDersom flere næringsdrivende i fellesskap innfører et driftsmiddel, vil tollregionen kun forholde seg til en kjøper. Dette innebærer at en vareinnførsel ikke kan splittes på flere tolldeklarasjoner. Med hensyn til fradragsretten kan dette gjøres på følgende måte: Kjøper A står som varemottaker på tolldeklarasjonen og innberetter full innførselsmerverdiavgift og fradragsfører sin andel av merverdiavgiften. Kjøper B innberetter 0 i innførselsmerverdiavgift og fradragsfører sin andel. Dette legitimeres med faktura, tolldeklarasjon og fordelingsliste. Dersom den næringsdrivende ikke er registrert i merverdiavgiftsregisteret, skal vedkommende følgelig ikke fradragsføre.

Næringsdrivende som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, privatpersoner mv. skal føre opp og beregne innførselsmerverdiavgift på tolldeklarasjonen og betale ved innførsel, jf. skatteforvaltningsloven § 8-3 tredje ledd. Avgiften fastsettes ved levering av tolldeklarasjon som skattemelding, og tollregionene har myndighet til å kontrollere om skattemeldingen er riktig og eventuelt endre egenfastsettingen, jf. skatteforvaltningsloven § 12-1, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5 første ledd. Tollregionene har også myndighet til å fastsette avgiften der hvor egenfastsetting ikke blir foretatt ved grensepassering. Tollregionen er videre gitt myndighet til å endre innførselsmerverdiavgift som er egenfastsatt ved endringsmelding, jf. skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5 annet ledd.

VarebegrepetDefinisjonen av begrepet vare i § 1-3 første ledd bokstav b gjelder også ved innførsel, se kap. 1-3.3, dvs. som vare anses fysiske gjenstander, elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde.

Originale arkitekt- og ingeniørtegninger, rapporter, spesialtilpasset programvare mv., som innføres på fysiske medier (CD, diskett mv.), anses som tjenester og ikke som varer ved innførselen. Forutsetningen er at nevnte «varer» er spesialtilpasset mottakerens behov og at de kun innføres i ett originalt eksemplar. Innførsel av slike tjenester kan imidlertid utløse plikt for mottaker til å beregne merverdiavgift, se kap. 3-30.

I merverdiavgiftsloven § 1-2 annet ledd er «merverdiavgiftsområdet» uttrykkelig definert og klart avgrenset (jf. kap. 1-2), og korresponderer med avgrensningen av begrepet «tollområdet» i definisjonen i tolloven § 1-1 bokstav i. Verken tolloven eller merverdiavgiftsloven har fastsatt noen tilsvarende definisjon av begrepet innførsel, men lang forvaltningspraksis har lagt til grunn at begrepet omfatter handlinger hvor varen fysisk bringes til merverdiavgiftsområdet/tollområdet. Avgiftsplikten etter merverdiavgiftsloven § 3-29 utløses således først når varen fysisk ankommer merverdiavgiftsområdet. Det innebærer at avgiftsplikt utløses ikke bare ved innførsel fra utlandet, men også ved innførsel fra havområder utenfor merverdiavgiftsområdet, for eksempel fra norsk del av kontinentalsokkelen

Tollager En importør kan utsette beregningen og betalingen av merverdiavgiften dersom varen blir lagt inn på et tollager etter reglene i tolloven §§ 4-30 til 4-32 og tollforskriften §§ 4-30-1 til 4-32-1. Det er først når varen tas ut av tollageret til forbruk i Norge at den skal fortolles. Med fortolling menes en tollbehandling som innebærer at varen frigjøres fra tollmyndighetenes befatning og går over til fri disponering i Norge, jf. definisjonen i tolloven § 1-1 bokstav c. Fortollingen innebærer følgelig at vedkommende importør får en betalingsplikt for innførselsmerverdiavgiften for varen i det øyeblikk den tas ut av tollageret. Se nærmere om tollager på www.toll.no

Ufortollede varer på tollager må også fortolles dersom tollagerholders bevilling utløper.