2-3.6 § 2-3 fjerde ledd – Frivillig registrering av skogsveiforeninger

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 2-3 fjerde ledd gir rett til frivillig registrering av skogsveiforeninger. Begrepet skogsveiforening er ikke nærmere avgrenset i loven. Foruten ideelle foreninger (FLI) anses også økonomiske foreninger med begrenset ansvar, dvs. samvirkeforetak (SA) etter lov 29. juni 2007 nr. 81 som skogsveiforening i merverdiavgiftslovens forstand. Det følger av forarbeidene til samvirkeloven, Ot.prp. nr. 21 (2006–2007), pkt. 5.3.2 at loven ikke bare skal gjelde samvirkeselskap, men også økonomiske foreninger. I denne forbindelse står det blant annet følgende om skillet mellom selskap og forening: «Det kan i mange tilfelle vere uklart om ein rettsleg sett står overfor eit selskap eller ei forening. Ved å la samvirkedefinisjonen omfatte også økonomiske foreninger, treng ein ikkje ta stilling til om samanslutninga er eit selskap eller ei forening.»

Skattedirektoratet har i brev av 10. november 2014 til Domstolsadministrasjonen lagt til grunn at tingsrettslige sameier som er stiftet etter jordskifteloven § 34 b første ledd, og som har som formål å bygge og vedlikeholde skogsvei, kan frivillig registreres etter denne ordningen.

Aksjeselskap som bygger og vedlikeholder skogsvei anses ikke som skogsveiforening etter bestemmelsen i § 2-3 fjerde ledd.

Det stilles ikke krav om at foreningen har noen omsetning. Hovedårsaken til registreringsordningen er at en del skogbrukere ikke alltid er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for sin skogbruksvirksomhet, fordi det kan gå mange år mellom hver gang de hogger i skogen sin. På grunn av manglende registrering ville de ikke hatt fradragsrett for inngående avgift ved nyanlegg og påkostning på skogsvei. Ved frivillig registrering etter § 2-3 fjerde ledd vil foreningen få fradragsrett, noe som også kommer uregistrerte medlemmer til gode.

I et brev av 20. januar 1994 uttalte Skattedirektoratet at som skogsvei regnes vei som helt eller delvis er driftsmiddel i skogbruksvirksomhet. Veier som bygges i tilknytning til for eksempel jordbruk omfattes ikke av ordningen. Dersom veien tjener flere formål, vil en frivillig registrering av skogsveiforeningen bare omfatte skogsveibruken av veien.

Anleggskostnader som medlemmene betaler for nyanlegg av skogsvei eller påkostning på eksisterende vei, regnes ikke som omsetning fra foreningen. Det følger av FMVA § 2-3-4 annet ledd at avgiftspliktig omsetning fra foreningen vil være den veiavgift eller årsavgift som skogeierne betaler for bruken av veien i sine respektive skogbruksvirksomheter. I praksis vil det si at denne veiavgiften mv. skal dekke opp de løpende driftskostnadene foreningen pådrar seg for å vedlikeholde skogsveien, for eksempel brøyting, grusing og skraping. Mottar foreningen veiavgifter fra andre, vil dette være vederlag for tjenester som er unntatt fra loven etter § 3-11 første ledd, se nærmere omtale i kap. 3-11.2. Dette innebærer at for eksempel bompenger som hytteeiere betaler til en frivillig registrert skogsveiforening ikke skal avgiftsberegnes.

Fradragsrett for inngående avgift på skogsveiforeningens hånd følger av de alminnelige fradragsbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kapittel 8, og vil etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd være begrenset til den forholdsmessige delen som gjelder veiens bruk til skogbruksformål. Fradragsretten omfatter også uregistrerte skogbrukeres bruksdel dersom disse er næringsdrivende skogbrukere med plikt til å sende næringsoppgave ved ligningen. Andre jordbruks- eller næringsinteresser medlemmene har gir ikke grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift på skogsveiforeningens hånd. All annen bruk av veien gir ikke fradrag for inngående avgift.

Frivillig registrert skogsveiforening skal levere mva-melding en gang i året med meldingsfrist 3 måneder og 10 dager etter utløpet av kalenderåret, se skatteforvaltningsforskriften § 8-3-10 tredje ledd.

Virkningstidspunktet for frivillig registrering av skogsveiforening er den oppgavetermin registreringssøknaden anses mottatt, se nærmere omtale i kap. 14-1.3.