6-32.2 Generelt

Første ledd om varer og tjenester til bruk i petroleumsvirksomheten, fritar for merverdiavgift innenlands omsetning, men der varen eller tjenesten er ment å skulle brukes på kontinentalsokkelen. Fritaket gjelder bare overfor visse kjøpergrupper. Hvilke det er, følger av bestemmelsen. Fritaket gjelder videre bare nærmere bestemte varer og tjenester, jf. nedenfor om forskriftshjemmelen i tredje ledd.

Annet ledd fritar for merverdiavgift omsetning av nærmere bestemte tjenester som baseselskap utfører på baseområdet for nærmere angitte kjøpere.

Etter tredje ledd kan departementet i forskrift fastsette hvilke varer og tjenester som omfattes av fritakene i § 6-32. Slike bestemmelser er gitt i FMVA §§ 6-32-1 og 6-32-2.

Merverdiavgiftsforskriften fastslår i § 6-32-1 at fritaket i mval. § 6-32 første ledd omfatter alle varer.

I forskriftens § 6-32-2 trekkes grensene for hvilke tjenester som omfattes av fritaket.

Forskriftens § 6-32-3 har bestemmelser om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. for varer til bruk i petroleumsvirksomheten. Etter merverdiavgiftsloven § 6-32 første ledd, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-32-1 skal det ikke betales avgift av omsetning av varer til bruk i havområder utenfor merverdiavgiftsområdet i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster dersom omsetningen skjer til de i lovbestemmelsen angitte kjøpere, bl.a. rettighetsselskaper, boreselskaper og eiere og leietakere av plattformer.

Avgiftsfritaket for tjenester er nærmere regulert i forskriftens § 6-32-2 og må avgrenses mot fritaket i lovens § 6-11 for tjenester utført i forbindelse med bygging, ombygging, reparasjon og vedlikehold av oljeboringsplattformer og andre flyttbare plattformer til bruk i petroleumsvirksomhet samt rørledninger mellom havområder utenfor merverdiavgiftsområdet og land.

Fritakene i § 6-11 gjelder i siste omsetningsledd. Når det gjelder avgiftsfritakene i merverdiavgiftsloven § 6-11, vises det til kap. 6-11 foran.

Disse avgiftsfritakene ble innført for å fremme utviklingen av Norges oljeressurser og for å legge forholdene til rette for norske næringsdrivende i konkurranse med utenlandske leverandører i tilknytning til petroleumsvirksomheten til havs. Disse fritakene går i det store og hele helt tilbake til sisteleddsavgiften.

Når det gjelder omsetning av varer og tjenester til spesialskip til bruk i petroleumsvirksomhet til havs, vises det til kap. 6-30.6. Omsetning, utleie m.m. av oljeplattformer og spesialskip behandles under hhv. kap. 6-11.3 og kap. 6-9.

Havområdene utenfor norsk territorialgrense (internasjonalt havområde) faller utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1-2, og omsetning av varer og tjenester petroleumsanlegg utenfor territorialgrensen skal derfor ikke avgiftsbelegges (F 29. august 1974).

Angjeldende havområder regnes ikke som utland og avgiftsfritaket i tidligere lov § 16 første ledd nr. 1 bokstav a kom derfor ikke til anvendelse ved omsetning til petroleumsanlegg i internasjonalt havområde. Slik omsetning var følgelig avgiftspliktig. I den nye lov er dette endret. Etter merverdiavgiftsloven § 6-21 er det avgjørende nå om omsetningen skjer ut av merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 1-2. Når det gjelder ovennevnte omsetning representerer den nye lov følgelig ikke bare en kodifisering av tidligere rett, men en utvidelse av fritaket til også å gjelde utførsel til kontinentalsokkelen.

Det skal her nevnes at siden havområdene utenfor norsk territorialgrense ikke anses som innland, foreligger det ikke vareimport når varer leveres fra utlandet til anlegg i disse områdene. Hvis derimot varene etter bruk tas inn til Norge, skjer det en vareimport som skal tollbehandles etter de alminnelige regler. Det følger imidlertid av tolltariffens innledende bestemmelse § 11 at det ikke skal betales merverdiavgift ved innførsel av petroleumsprodukter fra norsk del av kontinentalsokkelen.