3-14.5 Andre som deltar i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag

I Innst. O. nr. 24 (2000–2001) s. 52 gikk som nevnt flertallet i Finanskomitéen inn for at unntaket for lotterier mv. og agenter/formidlere av lotteriene, også skal omfatte «andre som deltar i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag».

Lotteriagenter Finansdepartementet har, som nevnt ovenfor, i brev av 22. januar 2004 kommet til at dette vil omfatte såkalte lotteriagenter i den utstrekning de leverer tjenester knyttet til den daglige driften av lotteriautomater.

Finansdepartementet mener at lovgiver med uttrykket «andre som deltar i lotterivirksomhet på forretningsmessig grunnlag» ønsker å oppstille to vilkår for avgiftsfritak:

  1. For det første må den næringsdrivende utføre helt sentrale oppgaver knyttet til driften av lotterivirksomhet, jf. «deltar i lotterivirksomhet». Underleverandører omfattes derfor ikke av unntaket. På den annen side kreves det ikke at vedkommende står som arrangør av virksomheten, siden «like ytelser [skal] underlegges den samme avgiftsmessige behandling», jf. NOU 1990:11 s. 67.

  2. For det annet må avgiftssubjektet ha en direkte økonomisk interesse i utfallet av virksomheten, jf. «på forretningsmessig grunnlag». Dersom vedkommende får beregnet sitt vederlag ut fra den medgåtte arbeidstid – eller på annen måte som ikke reflekterer utfallet av lotterivirksomheten – kommer unntaket ikke til anvendelse.

Lotteriagenter gjennomfører den daglige driften av spilleautomater. Videre får de normalt sitt vederlag beregnet på provisjonsbasis, og har følgelig en direkte økonomisk interesse i utfallet av lotterivirksomheten. Finansdepartementet antok derfor i nevnte uttalelse at lotteriagentene, som henvendelsen gjaldt, deltok i virksomheten på forretningsmessig grunnlag. Det ble antatt at de dermed leverer lotteritjenester og følgelig er omfattet av unntaket i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 6.

Finansdepartementet fant det nødvendig å presisere at lotteriagenter naturligvis bare slipper merverdiavgift i den utstrekning de faktisk leverer lotteritjenester. De plikter derfor å betale avgift etter lovens hovedregel på tjenester som går utover den daglige driften av spilleautomatene. Som eksempel ble nevnt reparasjon av automatene, med mindre det er tale om lett vedlikehold.

Skattedirektoratet har i brev av 19. januar 2011 til et advokatfirma presisert at ren utleie av spilleautomater mv. ikke omfattes av unntaket. Dette gjelder selv om utleien baseres på spilleomsetningen på automatene mv. For å omfattes av unntaket må utleier delta i lotteridriften, jf. Finansdepartementets oppstilte vilkår omtalt ovenfor. I praksis må dette i det minste betinge at utleier deltar i den daglige driften av automatene. Det vises til omtalen av lotteriagenter ovenfor.

Skattedirektoratet har vurdert avgiftsforholdene for næringsdrivende som tilbyr programvare for utfylling av tippesystemer mv., og for næringsdrivende som gjennom drift av et nettsted gir opplysninger om spill, kampoppsett, resultater mv. samt mulighet for direkte overføring av kupong til Norsk Tipping AS for innlevering av spill. De næringsdrivende tar seg ikke betalt fra spillkundene for sine tjenester, men har avtale med Norsk Tipping AS om provisjon derfra beregnet som en prosentandel av innleverte spill etter bruk av deres tjenester. Skattedirektoratet har i brev av 28. oktober 2009 til et skattekontor lagt til grunn at disse tjenester omfattes av unntaket.

Som nevnt ovenfor i kap. 3-14.4, er spilleautomatmarkedet endret etter at Stortinget i juni 2003 vedtok et forbud mot privat drift av visse typer automater som gir gevinst i form av penger eller verdibevis. Fra 1. april 2010 er også såkalte bingoautomater med pengepremier forbudt.