2-1.5 Registrering av offentlig virksomhet

Også statlig, kommunal og fylkeskommunal virksomhet er avgiftspliktige for omsetning av varer og tjenester. Slik virksomhet må derfor registreres i Merverdiavgiftsregisteret etter § 2-1 første ledd første punktum. Registreringsplikten omfatter både virksomheter som er avgiftspliktige på linje med næringsdrivende, dvs. virksomheter registrert etter tidligere lov § 11 første ledd og virksomheter som hovedsakelig har til formål å tilgodese egne behov, dvs. virksomheter som omfattes av § 3-28, jf. tidligere lov § 11 annet ledd første og annet punktum. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at slike kommunale virksomheter som har ordinær omsetning og kommunale virksomheter som hovedsakelig tilgodeser egne behov, anses som to forskjellige avgiftssubjekter. Slike virksomheter skal derfor registreres på to ulike nummer i Merverdiavgiftsregisteret, og det skal beregnes merverdiavgift ved levering av varer og tjenester mellom de to avgiftssubjektene.

Beløpsgrensen på 50 000 kroner gjelder for begge typer virksomheter. Etter tidligere lov § 11 annet ledd ble registreringsplikten vurdert ut fra om kommunal virksomhet mv. hovedsakelig hadde til formål å tilgodese egne behov eller ikke. I førstnevnte tilfelle ble det opprinnelig lagt til grunn i praksis ut fra en tolkning av tidligere forskrift nr. 13 § 5 at det ikke forelå noen beløpsgrense for registrering. Forvaltningspraksis ble senere endret, jf. F 28. november 2006. Det ble lagt til grunn at registrering først skal skje når beløpsgrensen på 50 000 kroner er oversteget. Dette er videreført i merverdiavgiftsloven, noe som innebærer at virksomhet som faller inn under definisjonen av offentlig virksomhet i § 1-3 bokstav k, og som hovedsakelig har til formål å tilgodese egne behov, først skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen har oversteget beløpsgrensen på 50 000 kroner. Dersom en kommune har én registrering for hver type virksomhet, må følgelig beløpsgrensen være nådd for begge før registrering kan skje.

Offentlige institusjonene skal beregne merverdiavgift av sin omsetning av varer og tjenester til andre på lik linje med omsetning fra private næringsdrivende. I motsatt fall ville avgiftssystemet ikke vært konkurransenøytralt. Bestemmelsen i § 2-1 krever ikke at offentlig virksomhet som skal registreres oppfyller kravet til næring. Hensikten med registrering i Merverdiavgiftsregisteret for slike virksomheter er å hindre konkurransevridning ved å avgiftsbelegge den verdiskapning som skjer i offentlig virksomhet når det utøves aktivitet som etter sin art omfattes av loven.

Det er viktig å se bestemmelsen i § 2-1 om registrering av offentlig virksomhet i sammenheng med ordningen som gir kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelser til kommuner, fylkeskommuner mv. Ordningen, som er nærmere omtalt i kap. 23, skal gjøre det mindre gunstig for kommuner å produsere selv fremfor å foreta avgiftspliktige anskaffelser fra andre.

Ved registreringen må det avklares hva som er avgiftssubjektet. Staten som sådan er for eksempel ikke et avgiftssubjekt i forhold til § 2-1, se nærmere omtale av «Statsinstitusjoner» nedenfor.

Når det gjelder kommuner og fylkeskommuner, er situasjonen den motsatte. Alle virksomheter i en kommune eller fylkeskommune skal i utgangspunktet registreres som én avgiftspliktig virksomhet. En kommune kan i tillegg velge å søke om særskilt registrering av et eget avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven § 2-2 annet ledd.

Bortsett fra kravet til næring, skal offentlige virksomheter følge de samme avgiftsregler som næringsdrivende registrert etter merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Se dog kap. 3-28.2 om unntak for visse offentlige virksomheter som tidligere var registrert etter merverdiavgiftsloven § 11 annet ledd.

Når det spesielt gjelder staten, er statsinstitusjonene selvstendige enheter i forhold til avgiftsreglene og skal registreres som eget avgiftssubjekt i Merverdiavgiftsregisteret. Eksempler på hva som i forvaltningspraksis er å anse som ett avgiftssubjekt er Skattedirektoratet med underliggende skattekontorer, Tolldirektoratet med regionskontorene og Statens vegvesen med underliggende vegkontorer.

Når det gjelder ytelser mellom statsinstitusjoner, hersket det tidligere en del usikkerhet rundt hvorvidt ytelsene skulle avgiftsberegnes. Det er gitt et avgiftsunntak i merverdiavgiftsloven § 3-10. Vi viser til nærmere omtale og avgrensning av dette unntaket i kap. 3-10.3.