3-7.6 § 3-7 fjerde ledd – Kunstverk og opphavsrett til litterære og kunstneriske verk

Fjerde ledd viderefører unntaket for opphavsmannens omsetning ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk og omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn i tidligere lov § 5 første ledd nr. 1 bokstav a.

I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) pkt. 7.2.6.5 heter det vedrørende dette unntaket:

«Gjeldende unntak i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 bokstav a gjelder omsetning fra opphavsmannen (kunstneren) av egne originale kunstverk og er ansett som et unntak fra den generelle avgiftsplikten for varer. Etter gjeldende regelverk er blant annet malerier, tegninger, originale skulpturer ansett som kunstverk. Departementet foreslår at forfattere og komponisters omsetning i form av utnyttelse av opphavsretten til egne litterære og kunstneriske verk, bør avgiftsmessig behandles på samme måte som kunstneres omsetning av egne originale verk.»

Dette betyr at unntaket er todelt, da det gjøres unntak for så vel omsetning av varer (kunstverk, herunder malerier og skulpturer mv., se kap. 3-7.6.1) som omsetning av tjenester (opphavsretter, se kap. 3-7.6.2).

Det ble i etterkant av merverdiavgiftsreformen 2001 gjort en lovteknisk endring i bestemmelsen. Parentesen (kunstneren) ble fjernet, da det ble antatt at denne ikke hadde noen selvstendig betydning, se Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) pkt. 9.2.2.

3-7.6.1 Unntak for omsetning av kunstverk

Da merverdiavgiftssystemet ble innført i 1970, ble unntaket for kunst etter sisteleddssystemet overført nærmest automatisk. Dette er nærmere omtalt i St.meld. nr. 54 (1984-85).

Ved lovendring av 25. februar 1972 ble det gjort forandringer i bestemmelsene om avgiftsunntaket for omsetning av kunst. Den praksis som tidligere hadde blitt fulgt når det gjaldt avgrensning av begrepet «kunstverk», falt i det alt vesentlige sammen med den avgrensning som var trukket opp i tolltariffen. Ved denne lovendringen ble det inntatt en direkte henvisning til tolltariffen i lovteksten, jf. Ot.prp. nr. 13 (1971–72). Ved en ny lovendring som trådte i kraft 1. september 1997, ble disse henvisningene flyttet ut av selve lovteksten og i stedet inntatt i forskrift (tidligere forskrift nr. 108). Bestemmelsene er nå videreført i FMVA § 1-3-2. Forskriftens § 1-3-2 første og tredje ledd ble endret Finansdepartementets vedtak av 9. mars 2017. Forskriftens andre ledd er uforandret.

Ved denne endringen ble henvisningen til tolltariffen fjernet. FMVA § 1-3-2 første ledd lyder:

(1) Med kunstverk menes originale

  • malerier, tegninger, kollasjer og lignende todimensjonale kunstverk, herunder blandete teknikker

  • grafiske arbeider, herunder stikk, trykk, litografi, mv., signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 300 stk.

  • skulpturer, relieffer, installasjoner og andre tredimensjonale kunstverk av et hvert slag og utført i et hvert materiale

  • billedtepper, billedvev og annen tekstilkunst

  • kunstneriske fotografier.

I forskriftens § 1-3-2 tredje ledd gis det føringer for forhold som kan vektlegges ved vurderingen av om det foreligger et kunstverk i merverdiavgiftslovens forstand. Her heter det:

(3) Ved vurderingen av om et verk kan anses som kunstverk skal det blant annet legges vekt på om verket anses som kunstverk av kunstinstitusjoner og/eller at det foreligger visningsavtale for verket, at det ikke hovedsakelig tjener nytteformål, ikke har karakter av ordinær handelsvare (industriell masseproduksjon), er produsert av opphavsmannen selv, eller av andre etter opphavsmannens anvisninger og under opphavsmannens faglige instruksjon.

Avgiftsunntaket for kunstverk omfatter bare originale kunstverk.

FMVA § 1-3-2 første ledd bokstav e om kunstneriske fotografier er en videreføring av Finansdepartementets vedtak i brev av 6. februar 2004 om at det med hjemmel i tidligere lov § 70 ikke skal beregnes avgift ved innførsel og omsetning av kunstneriske fotografier. Fotografier Etter FMVA § 1-3-2 annet ledd skal det ved vurderingen av om et fotografi skal anses som kunstnerisk blant annet legges vekt på om fotografiet har interesse for en videre krets av personer, om det er ment for offentlig visning i gallerier eller lignende og prisen. I tillegg må fotografiet være tatt av kunstneren, framkalt under kunstnerens faglige instruksjonsmyndighet, signert og nummerert i et antall begrenset oppad til 30 og opphavsrettslig beskyttet som fotografisk verk etter åndsverkloven § 2 annet ledd bokstav f.

Barnebilder, brudebilder mv. fra ordinær fotografvirksomhet anses ikke som kunstneriske fotografier. Omsetning og innførsel av fotografier som ikke kan anses som kunstneriske, vil fortsatt være merverdiavgiftspliktig. Som for kunstverk for øvrig, er unntaket todelt, og gjelder både omsetning av selve kunstfotografiet som fysisk gjenstand og av opphavsretten til fotografiet.

Unntaket gjelder i utgangspunktet bare opphavsmannens, dvs. kunstnerens, egen omsetning av egne kunstverk. Se om omsetning ved mellommann kap. 3-7.6.3 nedenfor.

Kunstners dødsbo Finansdepartementet uttalte 25. februar 1972 at en kunstners dødsbo trer inn i avdødes avgiftsrettslige stilling.

Gjenlevende ektefelle Også kunstnerens gjenlevende ektefelle kan selge kunstnerens etterlatte arbeider uten beregning av merverdiavgift.

Kunsthåndverk Omsetning av kunsthåndverk er avgiftspliktig. Kunsthåndverk omfatter gjenstander av til dels forskjellig art – fra utpregede bruksgjenstander til gjenstander som ligger nær opp til billedkunst. Kunsthåndverk er f.eks. representert innenfor varegrupper som klær, åklær, andre tekstilvarer, boller, fat, lamper, smykker osv.

Den avgiftsmessige stillingen for kunsthåndverk er gitt en bred behandling i St.meld. nr. 54 (1984–85).

Enkeltsaker

KMVA 2723 av 23. november 1992

A drev virksomhet med kjøp og salg av kunst til institusjoner og bedrifter, samt tjenester i tilknytning til dette, som konsulenttjenester o.l. Klagen gjaldt etterberegning av utgående avgift for 1986 og 1987 vedrørende mellommannsvirksomhet ved salg av kunstverk. A’s salg av kunst ble ikke ansett som unntatt fra avgiftsplikt fordi A ikke kunne anses som mellommann i relasjon til unntaket. Det ble lagt vekt på at det ikke fremgikk av fakturaene at salget skjedde på vegne av kunstneren samt at A hadde den økonomiske risikoen.

Litografi Skattedirektoratet uttalte 30. juni 1980 i et brev til et fylkesskattekontor at det var en betingelse for unntaket etter tidligere lov § 5 første ledd nr. 1 a) at opphavsmannen (kunstneren) til et originalt litografi må være den som hele tiden under prosessen selv utfører både tegning, trykkplate og trykking, jf. tolltariffens posisjon 97.02.

Rosemaling Rosemalingsarbeid blir ikke betraktet som kunstverk i forhold til merverdiavgiftsloven. Vanlig rosemaling anses som brukskunst, som ikke er unntatt fra avgiftsplikt. (F 26. juni 1970)

Skattedirektoratet uttalte i brev av 25. november 1981 til et fylkesskattekontor bl.a.:

«N.N. har vært registrert som keramiker i avgiftsmanntallet siden 1. januar 1980. Hun lager fat, krukker, boller og Relieffer relieffer i Keramikk keramikk. Alle produktene er signerte, da hun selv er ansvarlig for hele prosessen, fra idé og råstoff til ferdig produkt. N.N. hadde en keramikkutstilling i oktober 1980 i Kunstnerforbundets lokaler i Oslo. Det er reist spørsmål om hennes omsetning av keramiske produkter er avgiftspliktig. Etter merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a faller omsetning av eget kunstverk som nevnt i tolltariffens posisjoner 99.01–99.03 utenfor merverdiavgiftslovens bestemmelser. Posisjon 99.03 omhandler originale skulpturer og statuer, uansett materiale. Relieffer eller lignende keramiske veggdekorasjoner vil derfor kunne omsettes avgiftsfritt fra kunstneren, dersom de er utført for hånd og ikke er av handelsmessig karakter. Annen keramisk produksjon anses som produksjon av håndverksarbeider; s.k. Brukskunst brukskunst. Omsetning av brukskunst faller inn under de alminnelige regler om avgiftsplikt. Skattedirektoratet antar derfor at N.N. kan drive med omsetning som både faller innenfor og utenfor loven. Omsetning av relieffer vil være avgiftsfri hvor tolltariffens betingelser er tilfredsstilt, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a. Mens omsetning av keramiske fat, krukker og boller alltid vil være avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 13, første ledd.» (Av 6/82 av 5. mars 1982 nr. 7, jf. U 5/70 av 30. november 1970 nr. 2)

Offsettrykk mv. I Av 6/82 av 5. mars 1982 nr. 6 er uttalt bl.a.:

«Etter merverdiavgiftsloven § 5, første ledd nr. 1 a gjelder merverdiavgiftsloven ikke for omsetning fra opphavsmannen av eget kunstverk som nevnt i tolltariffens posisjoner 99.01–99.03. Tolltariffens posisjoner omfatter omsetning av malerier, tegninger og pasteller som er utført helt for hånd. Tegninger og malerier som helt eller delvis er fremstilt på annen måte, s.k. «tro kopier» omfattes ikke av bestemmelsen. Originale stikk, avtrykk og litografier omfattes av tolltariffens posisjoner når originalen/platen er utført for hånd og mangfoldiggjøringen er utført av kunstneren selv, s.k. håndlito. Litografier, avtrykk og originale stikk som er fremstilt ved en mekanisk eller fotomekanisk prosess, dvs. hvor reproarbeidet og mangfoldiggjøringen er gjort ved et offset- eller boktrykkeri, omfattes ikke av posisjonen.

Skattedirektoratet antar på bakgrunn av de opplysninger som foreligger at N.N. dels driver med virksomhet som faller innenfor loven og dels faller utenfor loven. Omsetning av offsettrykk av tegninger og fotografier uansett antall og signering er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 13 første ledd. Omsetning av egne grafiske blad og malerier faller utenfor lovens område forutsatt at de tilfredsstiller de betingelser tolltariffen stiller til teknikk og mangfoldiggjøring, jf. merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 1 a.».

3-7.6.2 Omsetning av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk

Unntaket er kommentert i F 21. desember 2001.

En opphavsrett er en immateriell rettighet og vil følgelig bli omfattet av tjenestedefinisjonen i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav c.

Det legges til grunn at unntaket må ses i sammenheng med lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven).

Opphavsrett til åndsverk Med åndsverk mener åndsverkloven «litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats,» jf. lovens § 2 annet ledd. Selv om merverdiavgiftsloven kun benytter begrepene «litterære og kunstneriske verk,» antar man at disse ikke er underlagt noen selvstendig betydning. Det vil i denne sammenheng kun være en vurdering om frembringelsen er opphavsrettslig beskyttet, dog med noen begrensninger, bl.a. for den etablerte avgiftsplikten på reklameprodukter og fotografier mv., se nedenfor.

Åndsverklovens oppregning av hvilke frembringelser som kan anses som åndsverk er kun ment som en eksemplifisering og er ikke uttømmende. Andre rettigheter som patentrettigheter, mønsterrettigheter, varemerkerettigheter mv. omfattes ikke av åndsverkloven, men nyter beskyttelse etter andre regelverk. En omsetning av disse rettighetene er imidlertid avgiftspliktig.

Krav til åndsverkIfølge juridisk teori er det to grunnleggende vilkår for at noe skal kunne kalles åndsverk:

  • For det første stilles det krav om at åndsverket må være skapt av personer. Dette innebærer eksempelvis at juridiske personer (selskaper og dødsboer mv.) ikke erverver den primære opphavsrett. Men en juridisk person kan likevel erverve opphavsrett ved avtale med den opprinnelige opphavsmann, eller ved arv, testament mv.

  • For det annet må verket tilfredsstille kravet til verkshøyde. Kravet til verkshøyde innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt, og være uttrykk for en individuell og skapende åndsinnsats. Frembringelsen må fremstå som noe mer enn resultatet av et rent rutinearbeid. For at det frembrakte skal anses som skapt, må det videre ha fått en ytre realitet, slik at det kan løses fra frembringeren og dertil ha en viss blivende karakter, slik at det kan reproduseres eller meddeles til andre. Kravet om verkshøyde medfører at det ikke skal foretas noen kvalitetsvurdering av det frembrakte. Åndsverk er et rettslig begrep, ikke et estetisk. Det er derfor kun tale om hvor kvalifisert den individuelt og skapende åndsinnsats må være for å ha verkshøyde. Når produksjonen av et verk er betinget av tekniske faktorer, minker muligheten for å variere dets innhold, hvorpå det blir vanskeligere å oppnå verkshøyde. Tabeller, prislister, bruksanvisninger, kataloger, adresselister og kalendere oppnår normalt ikke verkshøyde og er dermed som regel ikke opphavsrettslig beskyttet.

Opphavsretten oppstår samtidig med verket. Det kreves ingen registrering eller andre formaliteter. Videre behøver åndsverket ikke være skapt av en enkelt opphavsmann. Det kan også være frukten av samarbeid mellom flere. Ved en film-/tv-produksjon vil et stort antall yrkeskategorier kunne ha medopphavsrett, for eksempel manusforfatter, manusbearbeider, oversetter, regissør, koreograf og fotograf. Disse tjenestene har preg av en selvstendig skapende innsats og vil således være gjenstand for opphavsrettslig beskyttelse. Andre tjenester vil imidlertid ikke være beskyttet, så som miksing, tekstsetting, klipping, fremkalling, kopiering mv. Det skal imidlertid bemerkes at man ikke på generell basis kan fastslå om det frembrakte tilfredsstiller kravet til verkshøyde i åndsverkloven. Den opphavsrettslige status må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Opphavsmannen Unntaket omfatter kun omsetning fra «opphavsmannen». Det kan i denne forbindelse vises til Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) pkt. 7.2.6.5 der det uttales at unntaket begrenses til kunstnerens egen omsetning, jf. unntaket etter dagjeldende rett hvor det kun var kunstnerens egen omsetning av eget kunstverk eller omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn som var unntatt. Om omsetning ved mellommann, se kap. 3-7.6.3 nedenfor.

Det er viktig å merke seg at unntaket kun gjelder den eller de fysiske personer som har frembragt det litterære eller kunstneriske verket. Det er, som nevnt ovenfor, selve frembringelsen som utløser opphavsretten. Det er ikke tale om noen rettshandel, men det som i juridisk teori omtales som et originært rettserverv. Juridiske personer har ikke noen skapende kraft som kan utløse et originært rettserverv. En juridisk person må få overdratt retten til et åndsverk for å kunne benytte den. Et selskap, som gjennom avtale har sikret seg retten til å omsette et åndsverk frembrakt av en ansatt, vil følgelig ikke omfattes av unntaket.

Skattedirektoratet uttalte i denne forbindelse i brev av 23. november 2001 til et nyhetsbyrå:

«Som påpekt herfra tidligere er det bare opphavsmannens egen utnyttelse av egen opphavsrett som omfattes av unntaket i § 5 første ledd nr. 1 bokstav a første punktum. En omsetning fra andre enn den som har skap, verket vil således være avgiftspliktig. En juridisk person vil aldri kunne frembringe det opphavsrettslig beskyttede verket, men vil kunne erverve retten til verket gjennom for eksempel avtale. Dette betyr at dersom en arbeidsgiver omsetter arbeidstakerens verk og mottar vederlag for dette, må vederlaget avgiftsberegnes uavhengig av om verket er opphavsrettslig beskyttet.

Et unntak fra utgangspunktet om at kun juridiske personer har originære opphavsrettigheter, er selve tilvirkningen av lydopptak av film og lydproduksjon. Finansdepartementet har uttalt i brev av 20. mars 2015 til Skattedirektoratet at selve tilvirkningen av lydopptak av film og lydproduksjon kan være en originær opphavsrett som tilligger en juridisk person.

En omsetning av opphavsretten ved mellommann vil kunne skje uten beregning av avgift, se § 5 første ledd nr. 1 bokstav a andre punktum. En mellommann vil operere uavhengig av opphavsmannen, men i dennes navn og for dennes regning og risiko. Skattedirektoratet kan imidlertid ikke se at … [selskapet] kun opererer som mellommann i nevnte tilfelle. Det legges bl.a. vekt på at journalisten er underlagt et ansettelsesforhold i virksomheten, der … [selskapet] omsetter den opphavsrettslig beskyttede artikkel og mottar vederlag for denne.»

Opphavsmannens dødsbo og hans gjenlevende ektefelle trer imidlertid inn i avdøde opphavsmanns avgiftsrettslige stilling, slik at en omsetning av opphavsretter fra disse kan skje uten beregning av merverdiavgift.

Filmrettigheter Filmprodusenters egen utnyttelse av rettigheter til egne filmer kunne etter ordlyden vært omfattet av unntaket. Det ble imidlertid i 2005 forutsatt å være i tråd med Stortingets intensjoner at unntaket etter 1. januar 2005 ikke skulle gjelde for det som tidligere var omfattet av et unntak for omsetning og utleie av annen kinematografisk film enn reklamefilm, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) kapittel 30.2.4.3. Endringen hadde sammenheng med at adgang til kinoforestillinger ble omfattet av loven. Ved også å avgiftsbelegge filmproduksjon, unngår man uønsket avgiftskumulasjon i filmbransjen.

KonsulentarbeidDet må gjøres et skille mellom omsetning av retten til et opphavsrettslig beskyttet verk og omsetning av avgiftspliktige tjenester. Eksempelvis kan en advokats juridiske utredning til en klient tilfredsstille kravet til verkshøyde i åndsverkloven, uten at vederlaget av den grunn er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme vil gjelde for annet konsulentarbeid, hvor det sentrale er arbeidsinnsatsen og ikke verkets opphavsrettslige status. Det avgjørende i slike tilfeller er selve arbeidsinnsatsen og utredningen, og ikke verkets opphavsrettslige status.

Enkeltsaker

I Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) pkt. 9.2.1 anføres det at en isolert tolkning av ordlyden i tidligere lov § 5 første ledd nr. 1 bokstav a kan tyde på at unntaket er mer omfattende enn intensjonen bak merverdiavgiftsloven tilsier. Reformen har ikke hatt som formål å gjøre innskrenkninger i den etablerte avgiftsplikten fra før reformens ikrafttredelse, men å utvide avgiftsgrunnlaget. Departementet bemerker at eksempelvis salg og utleie av eksemplarer av et kunstnerisk verk ikke omfattes av unntakene på kulturområdet. Det samme gjelder i forhold til den etablerte avgiftsplikten for blant Arkitekttegninger annet arkitekttegninger og Reklameprodukter reklameprodukter.

Salg av eksemplarer Det antas at opphavsmannens salg av eksempelvis en CD-plate, eller distribusjon av et manuskript over Internett faller utenfor området for unntaket, slik at vederlaget må avgiftsberegnes. Skattedirektoratet uttalte i brev av 23. oktober 2001 til Norsk Journalistlag at Frilansjournalister frilansjournalisters omsetning av artikler, radio- eller tv-reportasjer er, såfremt de er beskyttet av åndsverkloven, omfattet av unntaket. Hvis frilansjournalisten derimot bidrar med bakgrunnsstoff, innhenting av statistikk mv. som er gjenstand for redaksjonens videre bearbeidelse, må dette i utgangspunktet anses som en avgiftspliktig konsulenttjeneste som ikke er beskyttet av åndsverkloven.

Videre vil også andre tjenester som er opphavsrettslig beskyttet, falle utenfor merverdiavgiftsloven. Dette gjelder eksempelvis Layouttjenester layouttjenester i den grad de beskyttes av åndsverkloven og i tillegg ikke kan anses som reklametjenester.

Faglitteratur I forlengelsen av unntaket for frilansjournalister, må en forfatters omsetning av retten til faglitteratur unntas etter bestemmelsen. Med faglitteratur menes i denne sammenheng litterære tekster fra oppslagsverk, lærebøker og annet stoff spesielt beregnet på undervisning, essayistikk, vitenskapelige tekster, profesjonsbøker, samt reiseskildringer og memoarer. En ren gjengivelse av fakta vil imidlertid ikke være beskyttet av opphavsretten. For å tilfredsstille kravet til verkshøyde vil det være et vilkår at man beskriver fakta, det er altså selve utformingen av verket som er beskyttet. Dette betyr at for eksempel et vitenskapelig arbeid eller en lærebokforfatters verk ikke blir avgiftspliktig. Derimot vil en matoppskrift, statistisk materiale mv. ikke være omfattet av unntaket, da disse skriftene ikke vil være beskyttet etter åndsverkloven kapittel 1. En artikkel som beskriver en matoppskrift vil imidlertid være beskyttet.

Kryssord En kryssordforfatters verk vil i hovedsak være beskyttet av åndsverkloven.

Tatovering Det antas at et tatoveringsmotiv vil kunne tilfredsstille kravet til verkshøyde i åndsverkloven og således være opphavsrettslig beskyttet. Avgiftsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at selve tatoveringsprosessen, dvs. overføringen av et ferdig utformet motiv, er en avgiftspliktig tjeneste. I tråd med dette ble det tidligere antatt at en tatovør som overførte et eget utformet motiv som tilfredsstilte kravet til verkshøyde, drev dels unntatt og dels avgiftspliktig virksomhet. I forbindelse med en sak for domstolene om rekkevidden av avgiftsunntaket for tatovører, fant Skattedirektoratet at denne lovforståelsen ikke kunne fastholdes. Det vises til F 22. april 2010. I den konkrete saken hersket det liten tvil om at tatovørens skisser hadde den nødvendige verkshøyde etter åndsverkloven og således var unntatt fra avgiftsplikt. Når det var tilfellet, kom Skattedirektoratet til at også selve tatoveringsprosessen måtte anses omfattet av unntaket. Direktoratet tilføyde at såfremt kravet til verkshøyde er oppfylt for motivet, spiller det ingen rolle om motivet blir utarbeidet spesielt for det aktuelle tatoveringsoppdraget eller om kunden velger motivet fra en katalog over motiver som tatovøren har utarbeidet tidligere. Skattedirektoratet åpner også for at selve tatoveringsprosessen i seg selv kan ha tilstrekkelig verkshøyde. Dette må avgjøres konkret. Avgjørende må være om tatovøren har tilført motivet noe nytt og gitt tatoveringen en egen identitet forskjellig fra originalen. Dersom opphavsmannen omsetter retten til sitt opphavsrettslig beskyttede tatoveringsmotiv, for eksempel til en annen tatoveringsvirksomhet, omfattes denne omsetningen av unntaket.

Lysdesign I brev av 13. februar 2003 til et fylkesskattekontor la Skattedirektoratet til grunn at lysdesign kunne være opphavsrettslig beskyttet.

Horoskop I et brev av 16. juli 2003 til et fylkesskattekontor uttalte Skattedirektoratet at «ved utarbeidelsen av et horoskop er det arbeidsinnsatsen, nærmere bestemt selve tolkningen av de enkelte horoskopmessige faktorer som danner grunnlaget for den avgiftsrettslige vurderingen. Astrologen yter her en tjeneste hvor kunden betaler for det individuelt frembrakte horoskopet, uavhengig av nedtegningens opphavsrettslige status. Tjenester av denne art vil ikke falle innenfor noen av unntakene i merverdiavgiftsloven. At astrologen eventuelt opparbeider en opphavsrettslig beskyttelse til selve nedtegningen vil i denne sammenheng ha mindre relevans.»

Oversettelse I Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) avsnitt 7.2.6.5 fremgår det at oversettelse, for eksempel gjendiktning av lyrikk, foreslås unntatt. Derimot vil oversettelse av eksempelvis teknisk og kommersielt materiale bli avgiftspliktig. Med oversettelse menes i denne sammenheng oversettelser av alle former for litterære tekster fra et språk til et annet. Normalt følger oversettelsen hovedverkets status. Dersom teksten som oversettes er et verk i åndsverklovens forstand, vil også oversettelsen være et åndsverk, som oversetteren har opphavsrett til. Dette må også gjelde selv om vernetiden for det opprinnelige verket er utløpt på forfatterens hånd. En oversetting av en katalog, lov, oppskrift mv. vil imidlertid ikke være gjenstand for opphavsrett og tjenesten vil ikke være omfattet av unntaket.

En oversettelse trenger ikke være materialisert for å falle inn under unntaket i merverdiavgiftsloven. En tolks oversetting av for eksempel en stand-upforestilling kan således bli gjenstand for opphavsrett. Det forutsettes dog at hovedverket oppfyller kravet til verkshøyde. Se F 22. februar 2002 om tolketjenester.

Bearbeidelse Bearbeidelse av litterære og kunstneriske verk vil ifølge Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) pkt. 7.2.6.5 være omfattet av unntaket. En bearbeidelse innebærer enten at et verk bearbeides innen samme kunstart eller overføres fra en kunstart til en annen. For at bearbeidelsen skal være opphavsrettslig beskyttet kreves det at endringen i seg selv oppfyller kravet til verkshøyde. Mekaniske eller rutinemessige endringer i et verk medfører således ikke beskyttelse. Dette betyr at det eksempelvis ikke skal beregnes avgift dersom en bok bearbeides slik at den kan nyttes som filmmanus, et litterært verk bearbeides slik at det kan benyttes i undervisningssammenheng eller et sangstykke bearbeides til et orkesterstykke. Korrekturlesning og andre språklige justeringer vil imidlertid ikke være omfattet av unntaket. Denne type arbeid har etter Skattedirektoratets oppfatning mer preg av å være en avgiftspliktig konsulenttjeneste. Det bør likevel presiseres at unntaket omfatter korrekturlesning som inngår som en integrert og naturlig del av en oversetters sluttkontroll.

TekstingSkattedirektoratet uttalte i brev av 25. juli 2014 til et skattekontor at teksting av TV-programmer som den store hovedregel ikke har den nødvendige verkshøyde for å komme inn under avgiftsunntaket i merverdiavgiftsloven § 3-7 fjerde ledd.

Samleverk Unntak kan også tenkes for omsetning av retten til et samleverk som består i en gjengivelse av andre litterære og/eller kunstneriske verk, se åndsverkloven § 7. Det som opphavsrettslig beskyttes er i disse tilfellene selve redigeringsarbeidet eller utvalget av tekster. Forutsetningen for at samleverket skal anses å være beskyttet er at utvalget eller redigeringsarbeidet oppfyller kvalifikasjonene for verkshøyde, dvs. har en viss individuell kvalitet.

3-7.6.3 Omsetning ved mellommann

Avgiftsunntaket gjelder også for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn. Som nevnt ovenfor i kap. 3-7.6.1, trer opphavsmannens gjenlevende ektefelle og dødsbo inn i avdødes avgiftsmessige stilling.

Det er kun vederlaget for omsetningen av opphavsmannens litterære eller kunstneriske verk som omfattes av unntaket i denne bestemmelsen. Eventuell provisjon mellommannen beregner seg overfor opphavsmannen anses ikke omfattet av denne bestemmelsen og vil i utgangspunktet være avgiftspliktig. Se imidlertid omtalen av unntaket for formidling av kunstverk for opphavsmannen i paragrafens femte ledd i kap. 3-7.7 nedenfor.

Det er et krav at salget skjer i opphavsmannens navn. Unntaket gjelder derfor ikke ved salg i kommisjon eller ved auksjonssalg. I KMVA 5067 av 9. februar 2004 ble det reist spørsmål om et galleri opptrådte som avgiftspliktig kommisjonær eller kun som formidler av kunstverk. Selv om klager både i avtalen med kjøper og med den enkelte kunstner hadde betegnet salget som et kommisjonstilfelle, samt henvist til reglene i kommisjonsloven, kom klagenemnda til at galleriet ikke kunne betegnes som kommisjonær. Det ble bl.a. uttalt at salget reelt sett skjedde fra kunstnerne direkte til kjøper og at galleriet kun inntok en formidlerrolle som faller utenfor merverdiavgiftsloven. Avgjørelsen ble avsagt under dissens.

KMVA 7581 av 18.februar 2013 kom klagenemnda til at omsetning av kunst fra et galleri var galleriets omsetning, og ikke omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn. Galleriet bokførte hele vederlaget for kunstverkene som inntekt og kunden fikk kvittering fra galleriet ved kjøpet. Det forelå ingen skriftlige avtaler mellom galleriet og kunstnerne, men det ble hevdet at det skal være underforstått i bransjen at gallerier generelt opptrer som fullmektiger for kunstnerne. Oslo tingrett stadfestet klagenemndas vedtak i dom av 9.april 2014. Dommen ble anket, men Borgarting Lagmannsrett stadfestet klagenemndas vedtak i dom av 2. juni 2015. Galleriet anket lagmannsrettens dom, men saken slapp ikke inn i Høyesterett.