2-1.8 § 2-1 tredje ledd – Tilbydere av elektroniske tjenester

Bestemmelsen i § 2-1 tredje ledd etablerer registreringsplikt for tilbydere som leverer elektroniske tjenester til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet. Registreringsplikten inntrer når samlede leveranser til mottakere i merverdiavgiftsområdet overstiger 50 000 kroner. Henvisningen til beløpsgrensen i første ledd må forstås slik at alle tilbyderens leveranser til næringsdrivende, offentlig virksomhet, privatpersoner og andre mottakere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet skal regnes med. Det samme gjelder eventuell innenlands omsetning av tjenester og varer.

De aktuelle tilbyderne vil ofte ikke ha hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet og skal, med mindre tilbyderen velger forenklet registreringsordning – se kap. 14-4 – registreres ved representant, jf. § 2-1 sjette ledd.

I annet punktum presiseres at dersom en tilbyder av elektroniske tjenester leverer tjenestene ved bruk av formidler, er det formidleren som skal anses som tilbyder og den som er registreringspliktig etter bestemmelsen. Se mer om begrepene «tilbyder» og «formidler» i kap. 3-1.3.

Før lovendring av 1. juli 2011 omhandlet bestemmelsen i § 2-1 tredje ledd kun registreringsplikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester. Elektroniske kommunikasjonstjenester er med virkning fra 1. juli 2011 definert som elektroniske tjenester – se kap. 1-3.11 – og følger nå samme regime som elektroniske tjenester.