2-1.12 § 2-1 syvende ledd – Valgfri registrering for transportører hjemmehørende i utlandet

Fra 1. januar 2013 kan transportører hjemmehørende i utlandet velge om de vil registrere virksomheten her i landet eller ikke. Etter tidligere regelverk måtte utenlandske transportører registrere seg for å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift. Endringen innebærer gjeninnføring av en ordning som ble praktisert etter merverdiavgiftsloven 1969, men som ikke ble videreført i merverdiavgiftsloven 2009.

Ordningen gir utenlandsk transportør adgang til å benytte refusjonsordning, se merverdiavgiftsloven kapittel 10, i stedet for å måtte bære de administrative kostnader som en registrering etter merverdiavgiftsloven § 2-1 medfører.

Det vises til omtale av merverdiavgiftsloven § 10-1 nedenfor, kap. 10-1. Det presiseres her at adgangen til refusjon kun gjelder næringsdrivende som omsetter tjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-28, se kap. 6-28.

Skattedirektoratet antar at det for utenlandske transportører som kun har transport til og fra utlandet, gjelder en 50 000 kroners beløpsgrense for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret og at det er den del av vederlagene som gjelder transporten i Norge, eksempelvis fra Svinesund til Oslo og ikke hele transporten fra f.eks. München til Oslo, som skal regnes med, jf. formuleringen i § 6-28 (1) «Omsetning av transporttjenester som finner sted i merverdiavgiftsområdet».

Først når den utenlandske transportør har kommet over beløpsgrensen på kr 50 000 har han valget mellom å la seg registrere eller la være. Den utenlandske transportør som ikke er registrert, enten fordi han ikke oppfyller vilkårene eller fordi han velger å ikke la seg registrere, vil imidlertid kunne kreve refundert merverdiavgift etter § 10-1. I forhold til refusjon gjelder ingen omsetningsgrense. Inngående avgift som søkes refundert, må imidlertid være over kr 2000/kr 200, jf. FMVA § 10-1.

Skattedirektoratet antar at § 6-28 ikke gjelder for utenlandsk transportør som både har transport til og fra utlandet, men dessuten påtar seg innenlandske transportoppdrag, jf. § 2-1 syvende ledd, jf. formuleringen «kun omsetter tjenester som nevnt i § 6-28». I dette tilfellet må registreringsplikt vurderes etter hovedregelen i første ledd. I forhold til beløpsgrensen på kr 50 000, antar vi at omsetningen som gjelder transport til eller fra utlandet må medregnes for den del av transporten som foregår i Norge.