5-7.2 Generelt om § 5-7

Omsetning og uttak av kringkastingstjenester som er finansiert av kringkastingsavgift er avgiftspliktig etter hovedreglene i merverdiavgiftsloven §§ 3-1 og 3-22, men med redusert merverdiavgiftssats på 12 %.

Merverdiavgift på kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4 ble innført fra 1. januar 2003, opprinnelig med 12 %. Omsetning av kringkastingstjenester hadde da vært merverdiavgiftspliktig siden 1. juli 2001, men med unntak for kringkasting finansiert med kringkastingsavgift. Med kringkasting forstås etter kringkastingsloven utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten. Kringkastingsavgift er en lovpålagt offentlig avgift, som den som har fjernsynsmottaker er pliktig å betale. Av kringkastingsloven § 6-4 fremgår at det er virksomheten til Norsk rikskringkasting AS (NRK) som finansieres med slik kringkastingsavgift.

Hovedformålet med merverdiavgiftsomleggingen var å fjerne prisbarrieren som merverdiavgiften representerte for NRK ved valget mellom egenproduksjon og eksternproduksjon i forhold til selskapets allmennkringkastingsvirksomhet. Innføring av merverdiavgift ble valgt fremfor alternativet, som ville vært å enten gi NRK fritak for merverdiavgift eller en kostnadsrefusjonsordning. En redusert sats som ikke ville gi NRK noen merbelastning knyttet til merverdiavgiften, var beregnet å måtte ligge på mellom 6 og 7 %. Fordi regjeringen i 2003 mente det ville være prinsipielt betenkelig å innføre en tredje sats i merverdiavgiftssystemet, ble det ved omleggingen bestemt å bruke den samme satsen som gjaldt for næringsmidler, dvs. 12 %. De økte merverdiavgiftsinntektene til staten som følge av dette, ble forutsatt tilbakeført til NRK. Innføringen av merverdiavgift på kringkastingsavgiften er kort omtalt i SKD 2/03.

Den reduserte satsen for kringkastingsavgiften har vært endret flere ganger. Fra 1. januar 2018 er avgiftssatsen igjen 12 %.

Ordlyden i mval. § 5-7 er noe annerledes enn i stortingsvedtakene frem til og med 2009 («utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift»), uten at dette er ment å ha noen betydning. Det fremgår nå uttrykkelig av loven at den reduserte satsen er knyttet til kringkastingstjenester finansiert av kringkastingsavgift.

Annen omsetning fra NRK som ikke er kringkastingstjenester finansiert av kringkastingsavgift, må behandles etter de øvrige reglene i merverdiavgiftsloven. Omsetning av tekniske tjenester og salg av DVD-er vil for eksempel være avgiftspliktig med alminnelig sats.