6-6.2 Generelt om § 6-6

Avgiftsfritaket for salg av elektrisk kraft til husholdninger i de nordligste landsdeler har sin bakgrunn i det store forbruket av elektrisk kraft i disse områdene i mørketiden. Med de høye kraftpriser som gjelder, vil en ytterligere belastning i form av merverdiavgift være uheldig (jf. Ot.prp. nr. 17 (1968–69) side 46).

Et skattekontor har i brev av 26. september 2016 til et advokatfirma, uttalt at fritaket i mval. § 6-6 ikke bare omfatter strømleveransene, men også nettleien. Det vises til at da fritaket opprinnelig ble innført, var det ikke mulig å splitte nettleien fra selve kraftleveransen. Lovgiver tok følgelig heller ikke stilling til dette spørsmål. Siden fritaket som utgangspunkt gjaldt elektrisk kraft inklusive nettleie, antok skattekontoret at nettleien er omfattet av fritaket selv om det nå er mulig å ha to forskjellige leverandører av disse tjenestene. Skattekontoret uttalte forøvrig at fakturagebyr også omfattes av fritaket enten det inngår i vederlaget eller det kreves særskilt betaling. Det samme gjelder tilleggsgebyr for å få lik strømregning hver måned, altså uten de sesongmessige variasjoner som man ellers vil oppleve.

Rekkevidden av fritaket er nærmere regulert i FMVA § 6-6.

HusholdningsbrukI FMVA § 6-6-1 er det angitt hva som menes med husholdningsbruk. Foruten beboelseshus gjelder fritaket også omsetning til bruk for fritidsboliger, aldershjem, barnevernsinstitusjoner, sentre for familie og barn og daginstitusjoner for barn samt fellesanlegg i/for slike bygg, jf. FMVA § 6-6-1 bokstav b. Finansdepartementet har i brev av 29. februar 2012 til Skattedirektoratet, sagt seg enig med direktoratet i at de alternativer som listes opp i § 6-6-1 bokstav b må tolkes uttømmende. Dette innebærer at salg av elektrisk kraft til asylmottak ikke anses omfattet av fritaket i mval. § 6-6. Skattedirektoratet legger videre til grunn at husholdningsbruk omfatter fellesanlegg mv. registrert på borettslag eller eierseksjonssameie som eget subjekt, da borettslaget og eierseksjonssameiet ikke driver utleie- /omsetningsvirksomhet overfor andelshaverne/sameierne. Disse organisasjonsformer er bare en måte å eie bolig på.

Skattedirektoratet uttalte 24. september 1998 til et fylkesskattekontor at elektrisk kraft som leveres til et utleiebygg (korttidsutleie av leiligheter) med egen måler, ikke er til husholdningsbruk. Skattedirektoratet har i brev av 7. november 2005 til et fylkesskattekontor uttalt at levering av byggestrøm ikke kan anses å være strøm til husholdningsbruk. Et skattekontor har i brev av 24. januar 2011 fastholdt en uttalelse av 16. november 2010 om at internater og storkjøkken ikke omfattes av definisjonen av «husholdningsbruk» i FMVA § 6-6-1. Det presiseres at internatdriften bl.a. består i utleie av hybler. Dette er virksomhet og ikke husholdning.

Skattedirektoratet har i brev av 11. mars 2016 til et advokatfirma blant annet uttalt:

«Vi vil ellers bemerke at en boenhet i dag som hovedregel skal være tilsluttet egen strømmåler, jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheter og tariffer av 11. mars 1999 § 13-1 første ledd bokstav h. En hybel i et hybelbygg og en studenthybel som er bygd som bofellesskap regnes som en egen boenhet, jf. lov av 17. juni 2005 om eigedomsregistrering (matrikkellova) og Kartverkets føringsinstruks for matrikkelen.

Vi gjør også oppmerksom på bestemmelsen i nevnte forskrift av 11. mars 1999 § 14-3 hvoretter fellesmåling av strøm til flere boenheter på forespørsel kan tillates når måling og avregning etter forskriftens § 13-1 bokstav h gir urimelige merkostnader. Dette kan eksempelvis være aktuelt der en allerede eksisterende elektrisk installasjon ikke er inndelt i elektriske anlegg i henhold til matrikkelens definisjoner.

I de tilfeller det er valgt en løsning hvor den enkelte hybel er tilsluttet egen strømmåler, og hvor hybelboer står som abonnent, antar direktoratet at den elektriske kraften må anses å være til husholdningsbruk, jf. merverdiavgiftsforskriften § 6-6-1 bokstav a. Hvis utleier i slike tilfeller selv står som abonnent, antar direktoratet at den elektriske kraften må sies å være til bruk i utleiers utleievirksomhet.»Den tidligere forskrift nr. 8 er nærmere kommentert i F 2. februar 1971.

Fra og med 1. januar 2018 er fritaket utvidet til også å omfatte leveranser av elektrisk kraft til Studentskipnaderstudentskipnader til bruk i studenthybler uten egen strømmåler, jf. FMVA § 6-6-1 annet ledd. Utvidelsen gjelder ikke kraft levert til andre aktører.

Fritaket omfatter ikke tjenester som består i at en kommune avstår fra sitt krav på levering av konsesjonskraft mot en godtgjøring. Kommunen må således innberette godtgjøringen som vederlag for avgiftspliktig omsetning av tjenester. Nærmere om dette, se Skattedirektoratets brev av 7. januar 2004 til en kommune. Brevet er en oppfølging av tidligere brev fra direktoratet til et advokatfirma som representerte Landssammenslutninga for vasskraftskommunar (LKV) av 21. juli 2003 (F 5. august 2003).

Alternative energikilder Fra og med 1. januar 2003 ble avgiftsfritaket utvidet til også å omfatte energi levert fra alternative energikilder (jf. Ot.prp. nr. 1 (2002–2003) og SKD 3/03). Som eksempler på alternative energikilder kan nevnes bioenergi, solenergi, grunnvarme og spillvarme fra avfallsforbrenning. FMVA § 6-6-2 slår fast at energi fra fjernvarmeanlegg anses som energi fra alternative energikilder, i motsetning til fossile energikilder. Fossile energikilder er først og fremst kull, olje og naturgass.