3-5.5 § 3-5 fjerde ledd – Servering fra elev- og studentkantiner

Bestemmelsen unntar servering fra elev- og studentkantiner. Bakgrunnen for unntaket er i følge forarbeidene blant annet at dette er en type tjeneste som ofte står i nær sammenheng med de tilbud og velferdstiltak som undervisningsinstitusjonene yter overfor elever og studenter.

Bestemmelsen omfatter kantinevirksomhet både i private og offentlige undervisningsinstitusjoner. Universitets- og høyskolekantiner, elevkantiner i videregående skole og lignende, er eksempelvis omfattet av unntaket. Det samme gjelder leirskolers omsetning av serveringstjenester til beboerne under oppholdet. At ansatte ved utdanningsinstitusjonen har adgang til kantinen er ikke antatt å frata kantinen status som elev- og studentkantine (BFU 26/09). Dersom det utover det rent sporadiske også serveres andre, vil denne omsetningen ikke omfattes av unntaket. Kantinen får i så fall såkalt delt virksomhet.

Det er kantinenes omsetning av serveringstjenester som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Den etablerte avgiftsplikten for vareomsetning fra kiosk, og ved catering, videreføres.

Unntaket gjelder arten av tjenesten og ikke selve lokalet hvor det foregår servering til elever og studenter. Dersom eksempelvis en studentkantine tidvis benyttes til ordinær serveringsvirksomhet hvor serveringsstedet er åpent for alle, eller om det i skoleferien drives ordinær serveringsvirksomhet fra kantinen, vil omsetningen omfattes av avgiftsplikten for serveringstjenester. Unntaket omfatter heller ikke alkoholservering som skjer fra slike kantiner. Dette er fordi det i slike tilfeller ikke foreligger noen nær tilknytning til det velferdstilbud, i form av servering, som undervisningsinstitusjonene yter overfor studentene/elevene. Kantinene driver i slike tilfeller dessuten i større grad i konkurranse med andre serveringssteder.

Kantiner med kiosksalg, tidvis eller sesongvis avgiftspliktig servering, eller som omsetter alkohol, vil ha omsetning innenfor og utenfor loven, med de konsekvenser dette har for fradragsretten for inngående avgift.

Det følger av begrunnelsen for unntaket at det ikke kan anvendes analogisk på serveringstjenester som omsettes av andre enn de tradisjonelle undervisningsinstitusjonene, herunder internater. Se likevel om Forsvarets mannskapsmesser under Enkeltsaker nedenfor. Serveringstjenester som omsettes i tilknytning til undervisning utenfor undervisningsinstitusjoner som nevnt, skal følgelig avgiftsberegnes. Avgiftsmyndighetene har imidlertid antatt at servering av forfriskninger i pauser i undervisning ikke skal avgiftsberegnes.

Undervisningsinstitusjoner som ikke omsetter serveringstjenester til vanlig, men som av praktiske grunner besørger bestilling av mat på vegne av kursdeltakere ved behov, og uten å gjøre påslag, anses normalt ikke for å omsette serveringstjenester. Dette gjelder uavhengig av om vederlag for bespisningen betales særskilt eller er inkludert i samlet kursvederlag. Dersom undervisningsinstitusjonen har den økonomiske risikoen for bespisningen, dvs. at institusjonen ikke har krav på refusjon dersom antall kursdeltakere som velger å benytte seg av tilbudet om mat, er færre enn forutsatt, antas det likevel at institusjonen omsetter serveringstjenester.

Enkeltsaker

Skattedirektoratet har antatt at grunnskolers omsetning av frukt og melk til elever er omfattet av avgiftsunntaket for serveringstjenester fra elev- og studentkantiner. Det er lagt vekt på at omsetningen i slike tilfeller, til tross for at det vanskelig kan sies å foreligge omsetning fra kantiner, i minst like stor grad står i sammenheng med de tilbud og velferdstiltak som undervisningsinstitusjonene yter overfor elever. Unntaket gjelder arten av tjenesten, og det vil ikke være diskvalifiserende at skolen av en eller annen grunn ikke disponerer eget kantineområde.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at sivilforsvarets regionale skoler ikke omfattes av avgiftsunntaket. Denne type kantiner anses som et mer utvidet tilbud enn vanlige elev- og studentkantiner. I tillegg er omfanget av bespisningsgjester mer omfattende.

Finansdepartementet har i brev av 27. juni 2001 til Forsvarsdepartementet uttalt at Forsvarets velferdskantiner omfattes av avgiftsunntaket. Det er lagt vekt på at målgruppen er de vernepliktige, og at førstegangstjenesten er å betrakte som utdanning (gir poeng ved opptak til studier). Kantinetilbudet er nært knyttet til de velferdstiltak som Forsvaret yter overfor de vernepliktige, og samme hensyn gjør seg gjeldende som ved de ordinære undervisningsinstitusjoners serveringstilbud.

Finansdepartementet har i brev av 4. mai 2006 til et advokatkontor lagt til grunn at et privat selskap, drift av en mannskapsmesse hvor de vernepliktige ikke betaler for maten, skal anses omfattet av unntaket for elev- og studentkantiner. Selskapet har således ikke fradragsrett for anskaffelser til virksomheten og skal ikke beregne avgift av vederlaget fra Forsvaret.

Skattedirektoratet fant i brev av 12. mai 2005 at servering fra studenthytter normalt ikke vil være omfattet av avgiftsunntaket i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 13. Servering fra slike hytter kan vanskelig sies å være servering fra «kantine» slik begrepet benyttes i vanlig språkbruk. Også formålsbetraktninger tilsier at serveringstjenester fra denne type serveringssteder normalt bør falle utenfor avgiftsunntaket. Serveringen vil ha en betydelig fjernere tilknytning til undervisningsinstitusjonens ordinære tilbud enn serveringen fra «ordinære» kantiner, både fordi studenthytter primært benyttes av studenter på fritiden og fordi hyttene ikke ligger i tilknytning til undervisningsstedet. Dette må gjelde selv om hytta benyttes til noe kursing i regi av undervisningsinstitusjonen.