9-2.4 § 9-2 første ledd forts. – Bruksendringer – særlig om byggetiltak

Som nevnt gjelder første ledd om bruksendringer både for byggetiltak som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav b og for andre driftsmidler som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav a. Ettersom det i praksis har vist seg å være bruksendringer av byggetiltak, herunder bygg som brukes til frivillig registrert utleievirksomhet, som særlig har reist spørsmål, gis disse en særskilt omtale i dette kapittel.

Skifte av leietaker Skifte av leietaker i et bygg hvor utleier er frivillig registrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3 vil være en justeringsutløsende hendelse dersom den nye leietakeren har en annen avgiftsstatus enn den forrige. Hvis f.eks. en avgiftspliktig næringsdrivende flytter ut og en ikke-avgiftspliktig leietaker, f.eks. en statlig etat, flytter inn, vil dette utløse justering i form av redusert fradragsrett. Omvendt, dersom en ikke-avgiftspliktig leietaker flytter ut og en avgiftspliktig leietaker inn, vil dette medføre justering i form av økt fradragsrett, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 52–53.

Fra egen bruk til utleie Utleie av fast eiendom er som utgangspunkt unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 3-11. Et bygg som brukes i egen avgiftspliktig virksomhet for deretter å bli leid ut, vil således være gjenstand for justering. Dette gjelder imidlertid ikke dersom den nye utleieaktiviteten er frivillig registrert i medhold av merverdiavgiftsloven § 2-3, idet bygget da fortsatt brukes til et «fradragsberettiget formål». BFU 12/08 gjaldt et selskap som planla å oppføre et bygg dels til bruk i selskapets egen avgiftspliktige vareproduksjon (gjerdefabrikk), dels til frivillig registrert utleie til andre, jf. § 2-3 første ledd. Etter ferdigstillelsen skulle produksjonsvirksomheten overføres til et nystartet driftsselskap, som skulle leie hos det opprinnelige selskapet under selskapets frivillige registrering. Bygget ville etter dette være et rent utleiebygg til bruk for hhv. det nystartede driftsselskapet og de andre leietakerne. Skattedirektoratet antok at omorganiseringen ikke representerte noen endret bruk av bygget etter merverdiavgiftsloven § 26 d første ledd (nå § 9-2 første ledd), idet det fortsatt skulle brukes fullt ut i avgiftspliktig virksomhet. I uttalelsen tok man også stilling til om en tilsvarende omorganisering før fullføring kunne lede til tilbakeføring etter tidligere § 26 d sjette ledd (nå § 9-7), se kap. 9-7 nedenfor.

Tomme lokaler Det utløser ikke justeringsplikt at en avgiftspliktig leietaker flytter ut og lokalene blir stående tomme. Det skjer i og for seg en endring av bruken, men i motivene antas at justering evt. skal skje først når lokalene igjen tas i bruk, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) s. 53. I Skatteklagenemndas vedtak av 15. mars 2018 forutsettes at dette også gjelder hvor et selskap med tomme lokaler trer inn i en fellesregistrering. Verken tomme lokaler eller fellesregistrering innebærer i seg selv justering, se kap. 9-3.2 om inntreden i fellesregistrering.

Brann eller rivning Som for tomme lokaler, vil det ifølge motivene prinsipielt foreligge «endret bruk» hvis et bygg eller anlegg brenner eller rives ned. Imidlertid skal det heller ikke her foretas noen justering, jf. Ot.prp. nr. 59 (2006– 2007) s. 53. En eventuell gjenoppbygging vil anses som en ny kapitalvare under forutsetning av at beløpsgrensen i merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav b nås.

I avgjørelse 16. juni 2017 kom Skatteklagenemnda, Alminnelig avdeling 01- SKNA-2017-29 til at en selger hadde plikt til å justere ved overdragelse av fast eiendom selv om overtaker skulle rive bygget. Det var ikke inngått avtale om overføring av justeringsforpliktelse.

Riving av leietakers innredningI Skattedirektoratets uttalelse 17. februar 2009 pkt. 2 legges til grunn at det ikke foreligger justeringsplikt for leietaker ved riving av sine investeringer, typisk som ledd i tilpasninger for ny leietaker.

Andre tilfellerNår det gjelder andre tilfeller enn brann og nedrivning, har departementet i Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) uttalt at det ikke er grunn til å oppstille noen tilsvarende unntak, se også kap. 9-2.6 om konkurs mv.