3-7.5 § 3-7 tredje ledd – Omvisningstjenester

Tredje ledd viderefører unntaket for guidetjenester i tidligere lov § 5 b første ledd nr. 11.

Begrunnelsen for unntaket for omvisningstjenester (guidetjenester) og formidling av slike tjenester var de omfattende unntakene innenfor reiselivsnæringen som allerede var vedtatt i forbindelse med merverdiavgiftsreformen 2001. For å oppnå mest mulig nøytralitet var det ønskelig at de ulike aktørene står overfor samme regelverk. Unntaket er gitt en nærmere omtale i Ot.prp. nr. 94 (2000–2001) kapittel 6.4 og Innst.  O. nr. 130 (2000–2001).

Departementet nevner at unntaket omfatter ulike fører-, omvisnings- og informasjonstjenester. Eksempler på slike tjenester kan være omvisning i historiske bygg, i museer eller på utstillinger og såkalte byvandringer eller førertjenester i naturen hvor det samtidig gis informasjon om de ulike attraksjonene. Det nevnes at unntaket vil gjelde for tjenester som elgsafari, rafting, brevandring, grotteturer og fjellvandring. Rene informasjonstjenester som ikke har tilknytning til guiding vil derimot bli avgiftspliktig. Et selskap som drev teambuilding basert på turer i naturen og på historiske steder, hevdet forgjeves at det var omfattet av unntaket. Innlagte konkurranser og oppgaveløsninger ble ansett å være de vesentligste elementer i arrangementene, se KMVA 7274.

Ved innføring av avgiftsplikt for persontransport, presiserte departementet at omvisningstjenester som ytes i forbindelse med persontransport, for eksempel sightseeing med buss, vil måtte skilles ut som en egen (unntatt) tjeneste, dersom det betales særskilt vederlag for denne tjenesten. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2003–2004) kapittel 19.1.5.2.

I forbindelse med utvidelsen av avgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet 1. juli 2010 ble det vurdert å innføre avgiftsplikt for omsetning og formidling av omvisningstjenester. Departementet fant imidlertid at spørsmålet burde utredes nærmere og varslet at man ville komme tilbake til spørsmålet ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2011, se Prop. 119 LS (2009–2010) avsnitt 6.4.3. I Prop 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011 uttalte departementet at det etter en nærmere vurdering var kommet fram til at det ikke bør innføres merverdiavgiftsplikt på omvisningstjenester. Dette ble begrunnet med at bransjen i stor grad er sesongpreget og bestående av mange små aktører. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret vil medføre økte administrative omkostninger som vil ha relativt stor betydning for slike små virksomheter. En avgiftsplikt for omvisningstjenester på den gang 8 % ble heller ikke antatt å gi vesentlig proveny til staten. Se Prop 1 LS (2010–2011) avsnitt 4.2.2.