3-17.2 Unntak for tjenester som medlem av styre mv.

Grensen mellom næringsdrivende og lønnstakere er i prinsippet den samme etter merverdiavgiftsloven og skattelovgivningen for øvrig. Dette innebærer blant annet at merverdiavgiftspliktig omsetning normalt ikke vil inngå i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Skatteloven § 5-10 bokstav b fastsetter at godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende skal anses som fordel vunnet ved arbeid (arbeidsinntekt). Av godtgjørelsen skal det alltid betales arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven § 23-2 annet ledd annet punktum. Ved innføring av generell avgiftsplikt for omsetning av tjenester i 2001 (merverdiavgiftsreformen) ble en rekke selvstendige utøvere av frie yrker, som for eksempel advokater, revisorer og rådgivere, avgiftspliktige. Når disse påtok seg oppdrag som styremedlem mv. pliktet de i utgangspunktet å beregne merverdiavgift av godtgjørelsen når tjenestene ble omsatt i næringsvirksomhet. Dette medførte at godtgjørelsen kunne danne grunnlag både for beregning av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgiften skulle dessuten medregnes i grunnlaget for beregning av merverdiavgift, jf. § 4-2 første ledd bokstav a. Unntaket tar sikte på å unngå slik dobbel avgiftsbelastning av godtgjørelser til styremedlemmer mv. som er avgiftspliktig næringsdrivende.

Unntaket omfatter godtgjørelse som medlem av styrer, representantskap, utvalg, råd og lignende som det skal beregnes arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven § 23-2 annet ledd annet punktum. Foruten de særskilt oppregnede verv er det antatt at dette også gjelder godtgjørelse til nemndsmedlemmer. Skattedirektoratet har i brev til Domstolsadministrasjonen lagt til grunn at unntaket omfatter godtgjørelse til skjønnsmenn, fagkyndige meddommere og andre som mottar godtgjørelse omfattet av folketrygdloven § 23-2 annet ledd annet punktum. I den grad godtgjørelsen skjer iht. rettsgebyrforskriften er det imidlertid antatt at den må ses som erstatning for disponeringstap, ikke som vederlag for omsetning, og av den grunn ikke avgiftspliktig. Se omtale av direktoratets brev av 29. mai 2002 til Den norske advokatforening i kap. 1-3.2.5.

Dersom det uriktig er unnlatt å beregne arbeidsgiveravgift vil ikke det ha betydning for plikten til å beregne merverdiavgift. Den relevante reaksjon vil da være å fastsette arbeidsgiveravgift. Det er således ikke overlatt til partene å velge om det skal beregnes merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift.

Dersom styrevervet er upersonlig, i den forstand at styremedlemmet sitter der som representant for et selskap, for eksempel arbeidsgiver, for å ivareta dennes interesser, er det antatt at det ikke pliktes beregnet arbeidsgiveravgift av honorar til selskapet. I så fall kommer ikke unntaket til anvendelse. Dersom selskapet/arbeidsgiver er et avgiftssubjekt vil honoraret måtte avgiftsberegnes. Det er et vilkår for at arbeidsgiveravgift ikke pliktes beregnet at det er vedkommende selskap/arbeidsgiver som har utpekt styremedlemmet som sin representant, og at vedkommende ikke mottar noen form for godtgjørelse.

Registrerte næringsdrivende som utøver verv som styremedlem mv., og som omfattes av unntaket, vil således drive delt virksomhet, dvs. virksomhet innenfor og utenfor loven, med de virkninger dette har for retten til å fradragsføre inngående avgift, jf. §§ 8-1 og 8-2.

Enkeltsaker

Skattedirektoratet har i brev av 27. august 2015 til et advokatkontor uttalt at det ikke skal beregnes merverdiavgift av tjenestene som næringsdrivende leger utfører for Legeforeningen mot utbetaling av praksiskompensasjon.