4-2.3 § 4-2 første ledd – Kostnader som skal med i beregningsgrunnlaget

4-2.3.1 § 4-2 første ledd – Alle kostnader ved oppfyllelsen

Første ledd fastslår hovedregelen om at alle omkostninger som er nødvendige for at avtalen om levering skal kunne oppfylles, skal tas med i grunnlaget for beregning av merverdiavgift. Omkostninger som skal tas med i beregningsgrunnlaget vil typisk være omkostninger til emballasje, forsendelse (porto, transport), forsikring o.l. Forutsetningen er at selger dekker omkostningene, enten ved at de inngår i vederlaget eller at selger krever særskilt betaling for dem. Når anskaffelser inngår i selgers vederlag for den leverte ytelsen, blir de en del av avgiftsgrunnlaget og skal medtas i avgiftsberegningen. Det ligger ingen begrensning i ordlyden i nevnte bestemmelse, og alle omkostninger ved oppfyllelsen, som ikke uttrykkelig er unntatt etter nærværende bestemmelse med tilhørende forskrift eller § 4-1 annet ledd, skal medtas i avgiftsgrunnlaget, enten de refererer seg til ytelser som er avgiftspliktige, unntatte fra loven eller positivt er fritatt fra avgiftsplikt.

Regler om levering finnes i kjøpsloven (lov 13. mai 1988 nr. 27) kapittel II, se særlig §§ 6 og 7 og forbrukerkjøpsloven (lov 21. juni 2002 nr. 34) kapittel 2 ), se særlig §§ 5–8. Forbrukerkjøpsloven er i motsetning til kjøpsloven, ufravikelig, jf. § 3. Det er således ikke adgang til å avtale at levering har skjedd før tingen overtas av forbrukeren. Dette får betydning for selgers avgiftsberegning. I alle tilfeller der tingen skal sendes til kjøper, enten etter avtale eller fordi det dreier seg om postordre, skal forsendelsesomkostningene med i selgers beregningsgrunnlag.

Leveringsstedet Går avtalen ut på levering på kjøpers forretningssted, må selger ta med til avgiftsberegning alle kostnader som han må betale for å få varen/ytelsen frem til leveringsstedet. Porto Porto skal med i avgiftsgrunnlaget når den er selgers/tjenesteyters omkostning ved oppfyllelsen av avtalen. Andre eksempler på omkostninger knyttet til leveringen som skal medtas i beregningsgrunnlaget er:

  • DDP «fritt levert» – selger påtar seg kostnaden til bestemmelsesstedet, toll og avgifter, samt tollformaliteter ved fortolling

  • FOB «fritt» salg – selger dekker omkostningene for å få varene frem til avskipningshavn og omkostninger vedrørende innlasting

Er det på det rene at det er avtalt et FOB-salg mellom partene (overlevering i skipets lasterom), hindrer ikke dette at selger som en særskilt avtalt serviceytelse, f.eks. av praktiske hensyn, legger ut fraktbeløpet for kjøper. En forutsetning er at transportørens faktura på frakten lyder på kjøperens navn, og at det også i realiteten dreier seg om et rent utlegg som selger helt og holdent (inkl. merverdiavgift) krever refundert av kjøperen (U 4/73 av 28. juni 1973 nr. 7).

Ved postordresalg mot oppkrav skjer leveringen ved utlevering til kjøper fra poststed mot betaling. Porto og oppkravsgebyr må da tas med i beregningsgrunnlaget. Når det gjelder masseforsendelse, hvor servicefirmaets oppdrag består i pakking, adressering mv., samt forsendelse gjennom postverket, anses oppdraget avsluttet ved leveringen til postverket. Portoutgifter vil da være oppdragsgivers kostnader og medtas ikke til avgiftsberegning på servicefirmaets hånd selv om det legger ut beløpet. Har firmaet imidlertid også påtatt seg å bekoste forsendelsen, tas portoutgiftene med i beregningsgrunnlaget (Av 15/88 av 12. oktober 1988).

Emballasje Omkostninger til emballasje skal som nevnt, medtas i beregningsgrunnlaget. Det siktes her først og fremst til emballasje som brukes under transport o.l. Emballasje som engangsflasker, melkekartonger og syltetøyglass er en del av varen og anses ikke som omkostning etter § 4-2. For returemballasje omfattet av panteordninger kan pantebeløpet på nærmere vilkår unnlates avgiftsberegnet, se enkeltsak under omtalen av § 4-1 ovenfor.

Forsikring Dersom selger forsikrer varene for egen regning og senere tar denne utgiften med i oppgjøret fra oppdragsgiver eller krever særskilt betaling for det, må dette medtas i beregningsgrunnlaget. På den annen side skal varekjøpers forsikringspremie på grunnlag av avtale direkte med forsikringsselskapet, holdes utenfor selgers avgiftsgrunnlag.

Ved leasing av motorkjøretøy gjelder særlige regler for leasingselskapene. Se nedenfor i omtalen av forskriftshjemmelen i tredje ledd og FMVA § 4-2-2.

Reiseutgifter mv. Skattedirektoratet har i brev 29. mai 2002 til Den norske advokatforening uttalt at advokater som i tilknytning til et avgiftspliktig oppdrag pådrar seg utgifter til reise, kost, losji (hotellutgifter), telefon, litteratur mv. skal medta disse utgiftene i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. At alle omkostninger skal med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift vil i utgangspunktet gjelde selv om det er klienten som betaler utgiftene. Imidlertid heter det også i brevet at det i praksis har blitt godtatt at utgifter til kost og overnatting ikke skal med i beregningsgrunnlaget i de tilfeller kunden ordner dette. Skattedirektoratet la derfor til grunn at dersom en klient bestiller og betaler reise- og hotellutgifter for advokaten i forbindelse med et møte e.l., klienten fremstår som kjøper overfor selger av tjenesten og faktura utstedes til klienten, vil utgiftene ikke anses som advokatens omkostninger.

Offentlig gebyrer mv. I brev av 18. juni 2001 til Norges Eiendomsmeglerforbund uttalte Skattedirektoratet at utlegg til offentlige gebyrer som for eksempel rettsgebyr, dokumentavgift, tinglysingsgebyr mv. i utgangspunktet ikke vil anses som omkostninger for eiendomsmegleren. Det ble imidlertid presisert at spørsmålet om en omkostning kan anses som et utlegg for klienten som ikke skal med i avgiftsgrunnlaget for meglerhonoraret, må avgjøres konkret. Skattedirektoratet la i brevet dessuten til grunn at annonseomkostninger normalt måtte ses som eiendomsmeglerens omkostning ved utføring av et oppdrag.

I det ovennevnte brev til Den norske advokatforening viste direktoratet til brevet til Norges Eiendomsmeglerforbund. I den forbindelse ble det uttalt at gebyr for utskrift fra domsregisteret skal medtas i advokatens beregningsgrunnlag for merverdiavgift når disse skal benyttes som grunnlag for rådgivning for en klient. På samme måte vil gebyrer for offentlige utskrifter som ikke innhentes særskilt for oppdragsgiver, måtte anses å være til bruk i en eiendomsmeglers virksomhet og således måtte ses som en omkostning for denne.

VentetidskostnaderI en entreprisekontrakt påtar byggherre seg å betale ventekostnader til entreprenøren. Ventetidskostnader utløses ved forsinkelser og mangler på grunn av byggherrens forhold. Ventetidskostnadene skal dekke entreprenørens tap knyttet til utsettelser mv. I brev 16. mars 2015 uttaler Skattedirektoratet at merutgifter som oppstår ved forsinkelser på grunn av byggherrens forhold må anses som kostnader for arbeid ved oppfyllelsen av avtalen. Kostnadene skal følgelig faktureres med merverdiavgift.

FakturagebyrBelastes kunden et fakturagebyr av selger anses dette som en kostnad som skal inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Merverdiavgift skal beregnes med den sats som gjelder for selve leveransen, dvs. normalt 25 %.

Enkeltsaker

KMVA 3036 av 22. desember 1994

Transportomkostninger I forbindelse med en forretnings cateringvirksomhet ble det benyttet taxi til å frakte maten ut til kundene. Persontransport var den gang unntatt fra merverdiavgiftsloven. På fakturaen inngikk utlegg for drosje som en egen post, uten beregning av merverdiavgift. Fylkesskattekontoret etterberegnet drosjeutgiftene, da disse var å anse som omkostninger som skulle med i beregningsgrunnlaget. Klagenemndas flertall (3–2) stadfestet etterberegningen.

KMVA 3182 av 7. mars 1996

Spørsmålet i saken var om klager, som kjøpte varen i utlandet og solgte den videre til norsk kjøper, skulle beregne merverdiavgift også av den andel av vederlaget som gjaldt transporten fra utlandet til Norge, eller om «transportdelen» var fritatt etter tidligere lov § 16 nr. 4 (nå § 6-28). Klagenemnda kom enstemmig til at transporten måtte anses som en omkostning klageren hadde pådratt seg for å kunne gjennomføre en ordinær avgiftspliktig omsetning i Norge.

Agder lagmannsretts dom av 25. april 1998 (Kruse Smith AS) (KMVA 2984)

Kompensasjon for likviditetstapI forbindelse med utførelsen av et entrepriseoppdrag ble betalingstidspunktene for vederlagene forskjøvet i forhold til det som opprinnelig var avtalt. Som følge av betalingsutsettelsen, ble det avtalt at entreprenøren skulle ha kompensasjon for likviditetstapet i forbindelse med oppfyllelsen av entreprisen. Lagmannsretten konkluderte med at dette i realiteten innebar at det var avtalt høyere vederlag for entreprisetjenestene, og som følgelig måtte inngå i beregningsgrunnlaget. Den delen av vederlaget som skulle kompensere entreprenørens likviditetstap ble ikke ansett som en etterfølgende, selvstendig avtale om finansiering. Anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved kjæremålsutvalgets kjennelse 7. desember 1998.

Oslo byretts dom av 14. februar 2001 ( og KMVA 4134)

Opplæring Saken gjaldt spørsmålet om den del av en vedlikeholdsavtale som gjaldt opplæring/undervisning måtte anses som en omkostning ved oppfyllelsen av en avtale om levering av standard programvare. Retten la til grunn at vederlaget for opplærings- og undervisningstjenestene måtte anses å inngå som en del av avtalen om salg av programvaren, og således var omkostninger som skulle medtas i avgiftsgrunnlaget. Det ble vist til at de aktuelle tjenestene var regulert i de generelle avtalevilkårene for salg av dataprogramvaren, hvilket etter rettens syn klart trakk i retning av å anse undervisnings- og opplæringsytelsene som en del av omsetningen av selve programvaren. Videre ble det vist til at ved levering av en komplisert dataprogramvare vil for øvrig også brukerveiledning eller opplæring i utgangspunktet måtte anses å være en integrert del av den avgiftspliktige programleveransen. Omkostninger til brukerveiledning er således i utgangspunktet en naturlig og påregnelig kostnad i forbindelse med salget av programvaren.

Se også KMVA 4873 av 7. april 2003 når det gjelder undervisning knyttet til omsetning av standard programvare. Nemndas flertall (3-2) var enig med klager i at det ble levert to separate ytelser.

KMVA 4506 av 13. desember 2001

Saken gjaldt et selskap som avholdt datakurs. I forbindelse med kursene ble det delt ut en del kursmateriell, og det ble ikke beregnet merverdiavgift på noen del av vederlaget for kurset. Klagenemnda la til grunn at den som avholder kurs må beregne utgående avgift når det deles ut kursmateriell til kursdeltakerne som deltakerne får beholde. Klager anmodet Finansdepartement om å omgjøre klagenemndas avgjørelse. Finansdepartementet kom i brev av 12. mars 2004 til at det ikke forelå grunnlag for omgjøring av klagenemndas avgjørelse. Det ble uttalt at det ikke foreligger grunnlag for en omvendt tolkning av merverdiavgiftsloven § 18 (nå § 4-2). Departementet fant heller ikke at det etter en konkret vurdering av de faktiske forhold var naturlig å se på kursmateriellet som noe som inngikk i undervisningstjenesten. Se F 18. mars 2005.

KMVA 5185 av 30. august 2004

Forsikring Klagenemnda kom til at et bilutleiefirma som fakturerte for kaskoforsikring ved utleie av biler, skulle ta med vederlaget for forsikringen i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift. Det ble lagt til grunn at det ikke dreide seg om en reell forsikring, men et ekstra vederlag som hadde den virkning at egenandelen ble redusert ved en eventuell skade.

I brev 21. oktober 2004 til et fylkesskattekontor uttalte Skattedirektoratet at et bilutleiefirma som fakturerer en egen premie for personlig ulykkesforsikring, skal ta med forsikringspremien i beregningsgrunnlaget for utgående avgift ved utleie av bilene. Det ble vist til at premiene for den personlige ulykkesforsikringen ikke er en del av noen personlig tegnet forsikring for den enkelte leiekunde, og at eventuelle utbetalinger for personskader i henhold til denne forsikringen ville måtte søkes dekket innenfor den bedriftsforsikring som utleieselskapet har tegnet hos sitt forsikringsselskap.

Borgarting lagmannsretts dom av 15. desember 2005 (Veidekke ASA) (KMVA 4400)

Rentekostnader Entreprenøren finansierte byggeprosjektene for de respektive byggherrer, dvs. at alle påløpte prosjektkostnader ble dekket av egne midler. Oppgjør fra byggherrene for de totale kostnader, herunder finansieringskostnadene/rentekostnadene, fant først sted ved eller etter prosjektenes ferdigstillelse. Lagmannsretten la til grunn at finansieringsavtalene og entrepriseavtalene hadde en så nær og direkte tilknytning, at disse måtte anses å inngå i samme avtaleforhold i relasjon til merverdiavgiftsloven § 18 første ledd, jf. annet ledd nr. 1. Veidekkes kapitalkostnader som følge av at oppgjør for entreprisene først fant sted etter ferdigstillelse, var dermed å anse som omkostninger ved oppfyllelsen av entrepriseavtalene, og den avtalte rentekompensasjon skulle derved inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 18 (nå § 4-2). Anke til Høyesterett ble nektet fremmet ved kjæremålsutvalgets kjennelse av 22. mars 2006.

Eidsivating lagmannsretts dom av 19. juli 2006 (Birgit Næss og Morten Nilsen ANS)

Stallboksutleie Et ANS drev virksomhet med tjenester i form av fôr, stell og trening av hester, samt utleie av stallboks og/eller beite. Stallboksutleie mv. er utleie av fast eiendom og dermed unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven, mens fôr, stell og trening av hester er avgiftspliktige tjenester. Tvistetemaet var om utleie av stallboks (og beite) i dette tilfellet ble avgiftspliktig som integrerte deler av ett produkt etter tidligere lov § 18 første ledd, eller om nevnte ytelser kunne anses som en omkostning etter § 18 annet ledd nr. 1 når ANSet samtidig leverte avgiftspliktige tjenester.

Lagmannsretten kom til at de aktuelle tjenestene i denne saken ikke utgjorde integrerte ytelser som kunne anses som ett produkt. Retten fant det videre klart ut fra lovtekst og forarbeider at stallboksutleie mv. ikke kunne ses på som en omkostning i forbindelse med avgiftspliktige tjenester med fôring, stell og trening av hestene som oppholdt seg i stallboksene.

Se også Borgarting lagmannsretts dom av 18. desember 2001 (Tanum Ridesenter) omtalt foran under avsnitt 4-1.3.

Optikers synsprøver Synsprøver som ytes av optiker er å anse som ytelse av egne, selvstendige tjenester som faller utenfor merverdiavgiftsloven, og ikke som omkostninger som skal regnes med i avgiftsgrunnlaget ved optikers salg av briller/kontaktlinser. Se Av 2/96 av 5. februar 1996.

Borgarting lagmannsretts dom av 19. oktober 2007 (Brilleland AS) (KMVA 4800)

Optikers opplæring Saken gjaldt avgiftsbehandlingen av flere forhold hos optikeren. Lagmannsretten stadfestet tingrettens konklusjon om at optikers opplæring av kunder i linsebruk, er en omkostning ved salget av linsene som skal med i avgiftsgrunnlaget.

Dommen er også omtalt i kap. 3-2.2 og kap. 3-23.2.

Bompenger Bompenger oppkreves etter vegloven av 21. juni 1963 nr. 23 § 27, jf. forskrift 28. november 2016 nr. 1418 om betaling av bompenger og tilleggsavgift. Det følger av forskriften § 3 at den registrerte eier, og føreren, er ansvarlig for at lovlig bomavgift blir betalt. Når transportselskapet er ansvarlig for bompengene, anses dette som en omkostning som transportøren har og som må tas med i grunnlaget for beregning av merverdiavgift, jf. F 5. mars 2004. Det stiller seg imidlertid annerledes der selve kjøretøyet i henhold til gjeldende regler og takster er fritatt for å betale bompenger, og bompengeplikten i stedet er lagt på den enkelte passasjer etter godkjente takster. Finansdepartementet har i brev 15. november 2005 uttalt at når det i slike tilfeller foreligger en avtale mellom et transportselskap og et bompengeselskap om at transportselskapet skal oppkreve bompengene fra passasjerene, må bompengene anses som et utlegg som ikke er del av vederlaget transportøren tar for transporttjenesten. Det forutsettes at bompengene er spesifisert (på billetten). Etter Finansdepartementets mening er dette tilfellet likestilt med oppkreveransvaret som et fergeselskap har når det oppkrever bompenger på vegne av et bompengeselskap og når bompengene ikke er pålagt fergeselskapet, men de reisende. (F 15. desember 2005)

Donasjon Et selskap planla en portal for netthandel hvor forretningsideen var at kundene måtte gi et minstebeløp til utvalgte ideelle, humanitære og veldedige organisasjoner for å få varene levert. I kom Skattedirektoratet til at donasjonen fra kjøper av varene måtte anses som en kostnad som påløp ved levering av varene og selskapet måtte følgelig medta donasjonsbeløpet i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Følgende saker innenfor byggebransjen illustrerer også «smitteregelen», selv om de ikke lenger har direkte praktisk betydning etter merverdiavgiftsreformen 2001, da avgiftsplikten ble gjort generell også for tjenester.

KMVA 3378 av 18. august 1995

ByggeledelseKlager hadde ved oppføring av bygg unnlatt å beregne utgående avgift av mottatt vederlag for byggeledelse, med begrunnelse at en avgiftsfri tjeneste ikke blir avgiftspliktig fordi den leveres sammen med en avgiftspliktig tjeneste. I dette tilfellet var det inngått en hovedentreprisekontrakt. Skattedirektoratet kom i likhet med fylkesskattekontoret til at byggeledelsen som klager utførte måtte anses som en del av det entrepriseoppdraget som klageren hadde påtatt seg, herunder administrasjon av egne underentreprenører. Byggeledelsen inngikk som en integrert del av de varer og tjenester som klager hadde levert og mottatt vederlag for. Klagenemnda sluttet seg enstemmig til Skattedirektoratets innstilling.

Administrerende sideentreprenørI forbindelse med en anbudsvurdering ble det reist spørsmål om avgiftsberegningen i forbindelse med hovedentreprenørs godtgjørelse for arbeid som administrerende sideentreprenør. Sistnevne arbeid bestod i byggeplassadministrasjon, fremdriftskontroll mv. vedrørende sideentreprenørers arbeid. Skattedirektoratet uttalte i brev av 17. november 1983 til anleggsfirmaet at bistand av administrativ art kan faktureres avgiftsfritt så fremt den på forhånd er særskilt avtalt og spesifisert mellom partene og arbeidet kan vurderes som en selvstendig ytelse i forhold til den avgiftspliktige hovedentreprisen. Det er ikke avgjørende om godtgjørelsen for den administrative bistand beregnes på prosentbasis av sideentreprisens sluttsum eller som en fast avtalt sum. I de tilfeller hvor ovennevnte administrasjonstjenester må anses som en del av hovedentreprisen, skal de avgiftsberegnes som omkostninger ifm. oppfylling av avtalen.

Se også Oslo byretts dom 18. september 1995 når det gjelder administrasjon av tiltransporterte underentreprenører, Gulating lagmannsretts kjennelse av 1. desember 1999 når det gjelder administrativ tjenester levert ifm. levering av en totalentreprise og KMVA 3483 av 13. januar 1997 når totalentreprenør inngår egen avtale om prosjekteringsarbeid.

4-2.3.2 § 4-2 første ledd bokstav a til c – Særskilt angitte omkostninger som skal medtas i beregningsgrunnlaget

Oppregningen i § 4-2 første ledd bokstav a til c er ikke uttømmende.

Toll Etter bokstav a skal toll og andre avgifter fastsatt med hjemmel i lov eller Stortingets plenarvedtak, unntatt engangsavgift på motorvogner mv., med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Toll som en del av avgiftsgrunnlaget vil først og fremst være aktuelt ved innførsel, se § 4-11. For øvrig vil toll være en omkostning som tas med ved fastsettelsen av vederlaget for avgiftspliktige ytelser, og på denne måten komme med i avgiftsgrunnlaget. Dette gjelder selv om tollbeløpet er spesifisert som en egen post i salgsdokumentet.

SæravgifterSæravgifter på alkohol, tobakksvarer, drivstoff osv. skal tas med i avgiftsgrunnlaget. Årsavgiften for motorkjøretøyer, som isolert sett ikke er vederlag for avgiftspliktig omsetning (jf. kap. 3-9.2 ovenfor), skulle inn i avgiftsgrunnlaget ved bil-leasing, jf. Av 33/81 av 30. desember 1981. Fra 1. januar 2018 ble årsavgiften lagt om til en trafikkforsikringsavgift. Avgiften er nå en del av bilforsikringen. Endringen innebærer at leasingselskapene ikke lenger vil beregne merverdiavgift ved viderefakturering av årsavgift.

Engangsavgift på motorkjøretøy Ved lov 6. april 2001 nr. 11 ble bestemmelsen i tidligere lov § 18 annet ledd nr. 2 endret ved tilføyelse av et nytt annet punktum slik at engangsavgift på motorkjøretøyer ikke skal medtas i beregningsgrunnlaget. Endringen ble gjort med virkning fra 1. april 2001. Bakgrunnen for endringen var at engangsavgiften fra 1. april 2001 ble lagt om fra å være en innførselsavgift til en avgift som skal betales ved førstegangsregistrering i motorvognregisteret. Omleggingen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) avsnitt 3.5.3, se også Ot.prp. nr. 37 (2000-2001) avsnitt 2.3 og SKD 6/01.

Tilknytningsavgift mv. Etter bokstav b skal tilknytningsgebyrer, gebyrer og andre beløp som påløper ved levering av varer eller tjenester inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Gebyrer og avgifter som fremtrer som vederlag for avgiftspliktige ytelser, er grunnlag for avgiftsberegning selv om vederlaget er betegnet som avgift o.l.

Auksjonssalær mv. Bokstav c fastslår at auksjonssalærer, provisjoner o.l. skal medtas i avgiftsgrunnlaget for merverdiavgift. Ved auksjonssalg er det auksjonarius som skal beregne og betale avgift. Auksjonsvilkårene har som regel bestemmelser om at kjøperen i tillegg til tilslagsbeløpet helt eller delvis skal dekke salæret til auksjonarius. Av dette følger det at auksjonarius skal ta sitt salær med i beregningsgrunnlaget overfor auksjonskjøperen. Det at auksjonssalær skal være med i avgiftsgrunnlaget må ses i sammenheng med merverdiavgiftsloven § 3-1 annet ledd om kommisjonssalg.

Enkeltsaker

NOx-avgiftSkattedirektoratet har i brev av 4. september 2008 til Norsk Skipsmeglerforbund uttalt at NOx-avgiften, en miljøavgift som påligger en fartøyeier å betale til staten for utslipp av nitrogenoksider, skal medregnes i avgiftsgrunnlaget ved fakturering fra rederiet til befrakter/vareeier.

Omkostningsgebyr Et hotell som belaster kredittkunder for et omkostningsgebyr, skal beregne merverdiavgift av den del av gebyret som gjelder den avgiftspliktige serveringsvirksomhet. (Av 10/83 av 18. mars 1983)

Det samme gjelder hvor bensinforhandlere belaster sine kredittkunder et omkostningsgebyr i forbindelse med kredittsalg av bensin. Slik forhåndsbestemt rente/gebyr må anses å være en omkostning i forbindelse med leveransen/oppfyllelsen av avtalen. (Av 24/82 nr. 12 av 8. november 1982)

Stengegebyr Stengegebyr og påkoblingsgebyr anses som omkostninger ved oppfyllelsen av avtalen mellom abonnent og energiverk om levering av strøm, og skal tas med ved avgiftsberegningen. (Av 5/89 av 15. februar 1989 nr. 8)

Miljøgebyr Avfallsaktører som driver med transport/innsamling og behandling av spesialavfall i Norge plikter på vegne av NORSAS AS (et selskap eiet av staten, Kommunenes Sentralforbund og NHO) å kreve inn et miljøgebyr på avfall de mottar fra avfallsbesittere. Iht. avtalen mellom NORSAS og aktørene plikter aktøren å innbetale gebyret, uavhengig av om aktøren har mottatt vederlag fra avfallsbesitteren eller ikke. Aktøren kan selv velge om han vil avmerke gebyret særskilt på fakturaen eller la det gå inn i vederlaget for tjenesten. Miljøgebyret er å anse som en omkostning for avfallsaktøren og skal inngå i beregningsgrunnlaget ved fakturering til avfallsbesitterne.

Borgarting lagmannsretts dom av 2. juli 2004 (Thorn Norge AS) (KMVA 3429)

HentegebyrEt utleiefirma belastet kunder, som til tross for purring ikke betalte forfalt leie, et hentegebyr. Lagmannsretten la til grunn at hentegebyret ikke var noen reell betaling for henting, men en omkostning forbundet med hjemmebesøk som følge av mislighold. Gebyret kunne således ikke anses som en kostnad selskapet hadde i forbindelse med oppfyllelsen av avtalen.

Anleggsbidrag Såkalte anleggsbidrag som elverkene oppkrever overfor kundene ifm. kostnader til tilførselslinje til deres sluttbrukeranlegg, og som oppkreves med hjemmel i lov/forskrift, er ikke å anse som tilknytningsavgifter i relasjon til tidligere lov § 18 nr. 3 og skal ikke med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift, jf. Skattedirektoratets brev av 14. juli 2005 til et advokatfirma.