15-11.5 § 15-11 tredje ledd – Forskriftshjemmel om visse foretaks adgang til å oppgi avgift i avregningsoppgjør med ikke-avgiftspliktige leverandører

Lovbestemmelsen fastslår at departementet kan gi forskrift om foreninger og samvirkeforetak som hovedsakelig omsetter produkter fra egne medlemmer. Hovedsakelighetskriteriet er blitt tolket som minst 80 % av omsetningen. I FMVA §§ 15-11-1 og 15-11-2 er formuleringen «minst 80 prosent» benyttet istedenfor «hovedsakelig».

Etter § 15-11 første ledd kan næringsdrivende som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller som ikke er tilbyder i forenklet registreringsordning, jf. §§ 14-4 flg., ikke i noe tilfelle oppgi avgiftsbeløp i salgsdokumentasjon. Dette gjelder i utgangspunktet også i de tilfeller en kjøper foretar avregning og utsteder salgsdokumentasjon på vegne av selger. Kjøperen må da bringe på det rene om leverandøren er registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller i forenklet registreringsordning.

Da merverdiavgiftssystemet ble innført i 1970 ble det klart at nevnte bestemmelse (tidligere lov § 44 annet ledd) ville få uheldige konsekvenser for salgslag, husflidslag og samvirkelag som foretar avregning og utsteder salgsdokumentasjon for svært mange produsenter. Det dreide seg her om problemer med å skrive ut salgsoppgjør dels til registrerte og dels til ikke-registrerte leverandører, og den undersøkelsesplikt som ville være forbundet med dette. Det ble derfor innført regler hvoretter disse virksomhetene kunne utstede salgsdokumentasjon hvor avgiftsbeløp var oppgitt også på vegne av uregistrerte produsenter. Det var klart at disse produsentene ikke ville innbetale avgiftsbeløpet (utsteder ville ha fradragsrett), men det ble forutsatt at beløpet ville bli oppgitt til ligningsmyndighetene for beskatning på vanlig måte. Det vises til Ot.prp. nr. 17 (1968–69) s. 50, Innst. O. XVII (1968–69) s. 50 og Ot.prp. nr. 73 (1969–70).

Avtakere og produsenter fra fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringerDet fremgår av FMVA § 15-11-1 første og annet ledd at ordningen i første rekke omfatter foreninger og samvirkeforetak som tilvirker eller forhandler produkter fra medlemmenes fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, samt hagebruk, gartneri, husdyrhold og reindrift når minst 80 % av totalomsetningen gjelder medlemmenes produkter. Videre er det et vilkår at det foretas avregning og utstedes salgsdokument ved alle kjøp av slike produkter fra både medlemmer og ikke-medlemmer.

I Skattedirektoratets brev av 1. november 2013 til Norsk Landbrukssamvirke er det bekreftet at det kan ses bort fra foreningen eller samvirkeforetakets innførsel av råvarer ved vurderingen av om minst 80 % av totalomsetningen er knyttet til tilvirkning eller omsetning av medlemmenes produkter.

Etter FMVA § 15-11-1 tredje ledd kan skattekontoret samtykke i at andre tilvirkere eller forhandlere skal omfattes av første ledd. Bestemmelsen har sin bakgrunn i at de vanskeligheter som foreligger ved å måtte undersøke den avgiftsmessige status for et stort antall ulike selgere, i like sterk grad gjør seg gjeldende for andre enn samvirkeforetak med mange småprodusenter som leverandører. Dette vil særlig gjelde de av jordbruksnæringens omsetningsorganer som er organisert som aksjeselskaper samt private forhandlere som eggrossister, slaktehus og ullvarefabrikker. Skattekontoret kan gi samtykke med virkning for to år om gangen. Forlengelse kan gis etter søknad fra vedkommende selv, se R 16 av 24. juni 1971.

Hjemmeprodusenter av håndverks- og husflidsarbeiderEtter FMVA § 15-11-2 første ledd kan husflidslag og utsalg som kjøper produkter fra hjemmeprodusenter av håndverks- og husflidsarbeider fakturere og angi merverdiavgift på vegne av selger selv om ikke selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Nærmere vilkår for ordningen er gitt i § 15-11-2 annet ledd.

Bestemmelsen i tidligere lov § 44 a annet ledd, som tilsvarer § 15-11 tredje ledd tredje punktum, ble inntatt i loven etter initiativ fra et flertall i Finanskomitéen i Innst. O. nr. 49 (1977–78). Det ble anført at flere husflidsutsalg uriktig hadde avregnet med merverdiavgift overfor ikke-registrerte småprodusenter i den tro at de gikk inn under den tidligere bestemmelsen i § 44 a første ledd. Komitéens flertall understreket betydningen av at husflidsarbeid ble gitt slike vilkår at virksomheten kunne opprettholdes.

Også andre forretninger og f.eks. humanitære organisasjoner kan etter søknad få samtykke fra skattekontoret til samme ordning som husflidslag og utsalg som nevnt ovenfor når vilkårene er oppfylt, jf. FMVA § 15-11-2 tredje ledd. Skattekontoret kan gi samtykke med virkning for to år om gangen. Forlengelse kan gis etter søknad fra vedkommende selv, se R 16 av 24. juni 1971.

Registrering-, dokumentasjonsplikt mv.Samvirkeforetak, husflidsutsalg og andre som har fått samtykke fra skattekontoret, jf. §§ 15-11-1 og 15-11-2, kan pålegges å sende skattekontoret a) oppgave som viser årlig samlet varelevering, brutto salgsvederlag og merverdiavgiftsbeløp for hver enkelt selger, eller b) gjenpart av alle salgsdokumenter, jf. § 15-11-3. Det vises også til bokføringsforskriften § 5-2-1 tredje ledd, bokstavene a til d.