3-6.3 Om formidling av finansielle tjenester

Unntaket omfatter også formidling av unntatte finansielle tjenester. Dette var forutsatt allerede ved merverdiavgiftsreformen 2001, selv om ordlyden den gang kunne tyde på at unntaket bare omfattet formidling av visse finansielle tjenester, se her Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) side 124.

Formidling av finansielle tjenester omfatter tjenester fra forskjellige selvstendige mellommenn innen ulike deler av finansnæringen som fonds- og aksjemeglere, valutameglere, forsikringsmeglere etc. Banker og utstedere av betalingskort og kredittkort utfører betalingsformidling.

Finansielle instrumenter mv. omsettes i det alt vesentlige ved hjelp av profesjonelle aktører som enten selv trer inn i avtaler om kjøp og salg, eller formidler kontakt mellom avtalepartene uten selv å ta del i omsetningsavtalen (egentlig megling).

Egenhandel Formidleren kan selv tre inn i avtaler med kontraktspartene ved å opptre i eget navn og for egen regning. Det kalles selvinntrede eller «dealing», og er en form for egenhandel. Formidlingstjeneste som innebærer selvinntrede er omfattet av unntaket som omsetning av finansielle instrumenter.

Kommisjon Ved kommisjon opptrer formidleren av den finansielle tjenesten i eget navn, men for fremmed regning, jf. kommisjonsloven 30. juni 1916 nr. 1 § 4. Deler av fondsmeglernes virksomhet kan ses som en særlig kommisjonsform. Også kommisjon er en form for egenhandel, da kommittenten (oppdragsgiver) formelt står utenfor avtalen, jf. kommisjonsloven § 56 første ledd. Mellom kommisjonær og kommittent består det et eget avtaleforhold. Omsetning i kommisjon er unntatt.

Fremmed navn Formidlere kan også opptre i fremmed navn. Megleren trer da ikke selv inn i avtalen, men medvirker til avtaleslutning for fremmed regning. Megleren kan ha fullmakt til å inngå avtale på vegne av parten. Formidleren kan opptre på vegne av en eller flere ytere eller mottagere av finansielle tjenester, og mottar normalt vederlag fra bare den ene parten. Formidling i fremmed navn er i utgangspunktet unntatt fra avgiftsplikt.

Også agenter opptrer i fremmed navn. Disse kan ha fullmakt til å oppta ordrer eller slutte salg. Agenten opptrer imidlertid alltid på vegne av prinsipalen og ivaretar dennes interesser, mens en del meglere opptrer på vegne av begge parter i transaksjonen. Forsikringsagent med fullmakt til å inngå forsikringsavtale på vegne av prinsipalen kalles tegningsagent. Agent som ikke har slik fullmakt kalles formidlingsagent.

Formidling må avgrenses mot rådgivning, markedsføring og annen avgiftspliktig medvirkning. Utenfor unntaket faller derfor tjenester fra såkalte «ratingbyråer» og andre som yter investeringsrådgivning på selvstendig grunnlag uten sammenheng med konkrete finansielle tjenester. Formidling uten forbindelse med en avgiftsfri finansiell tjeneste kan omfattes av meglingsbegrepet, men er altså avgiftspliktig. Det gjelder for eksempel eiendomsmegling.

Formidlingsbegrepet må videre avgrenses mot tjenesteytelser av teknisk, administrativ eller forvaltningsmessig karakter.

De ulike aktørene som opererer i markedet for finansielle tjenester har forskjellige roller eller tilknytning til omsetningen i markedet. Mange som åpenbart opptrer som formidlere, mellommenn, tilbyr ofte tjenester som fremstår som mer komplekse enn det som følger av en vanlig avgrensing av begrepet formidling. En rekke tradisjonelle aktører i markedet spesielt knyttet til omsetning av finansielle instrumenter, som for eksempel verdipapirforetak etter lov om verdipapirhandel, vil derfor få såkalt delt virksomhet, dvs. omsetning som er både avgiftspliktig og unntatt fra avgiftsplikt. Hvilke deler av foretakenes virksomhet som omfattes av formidlingsbegrepet har vært gjenstand for en rekke tvister. Sentralt her står spørsmål om de aktuelle ytelsene skal anses som en eller flere tjenester i relasjon til unntakene, om ytelsene er såkalte tilknyttede tjenester som avgiftsmessig må anses på linje med en hovedytelse i form av en finansiell tjeneste eller om de fremstår som selvstendige avgiftspliktige ytelser. Dette var tema i Høyesteretts dom i den såkalte Sundal Collier Carnegie-saken og er omtalt under kap. 3-6.8 og kap. 3-6.11.

De ulike formidlingstjenestene er knyttet opp mot de ulike finansielle tjenestene. Det vises derfor også til omtalen av disse og særskilte temaer i kapitlene 3-6.4 til 3-6.13 nedenfor.

Bank-i-butikk Finansdepartementet har i brev av 7. august 2006 til Skattedirektoratet tatt stilling til såkalte bank-i-butikk tjenester, der en butikk overfor en bank påtar seg å utføre ulike tjenester på vegne av banken. Tjenestene består i grunnleggende banktjenester som åpning av konti, innbetalinger/innskudd, utbetalinger/uttak, bestilling av valuta og salg av spare- og låneprodukter. Departementet kom til at dette skal anses som en formidling av finansielle tjenester som var unntatt etter tidligere lov § 5 b første ledd nr. 4. I brevet er det presisert at det ikke foreligger rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser som refererer seg til denne virksomheten.