2-1.3 § 2-1 første ledd – Registreringsplikt og beløpsgrense

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd angir vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. For registrering stilles det krav til subjektet (næringsdrivende mv.), type omsetning (omfattet av loven) og størrelsen på omsetningen (beløpsgrense).

Næringsdrivende og offentlige virksomheter, se kap. 2-1.5, skal registreres fra og med det tidspunkt den avgiftspliktige omsetning eller uttak overstiger 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. Fra samme tidspunkt inntrer avgiftsplikten, og den registrerte skal da kreve opp og innbetale merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 11-1 og § 15-11 første ledd.

Hvis det ved oppstart av virksomhet er på det rene at det raskt vil oppnås en omsetning over 50 000 kroner, vil registrering imidlertid kunne skje umiddelbart, slik at merverdiavgift kan beregnes fra første krone, se nærmere om forhåndsregistrering i kap. 2-4 nedenfor.

Beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret refererer seg til nettoomsetningen, dvs. omsetning uten merverdiavgift. Den er ikke knyttet til et kalenderår, men gjelder hvilken som helst periode på 12 måneder. Beløpsgrensen inkluderer også avgiftspliktige uttak, slik at registrering skal finne sted når omsetning og avgiftspliktige uttak til sammen overstiger 50 000 kroner.

Det gjelder kun én beløpsgrense på 50 000 kroner for hvert avgiftssubjekt, eksempelvis for et aksjeselskap eller en kommune. Se nærmere om hva som skal anses som ett avgiftssubjekt under omtalen av § 2-2.

Et avgiftssubjekt som starter opp en ny aktivitet vil være avgiftspliktig for den nye aktiviteten uten hensyn til beløpsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd, forutsatt at den nye aktiviteten drives i næring. Se omtale i F 15. september 2011. Fellesskrivet omfatter de som allerede er registrert etter § 2-1 første ledd, og ikke de som eventuelt vil være registreringspliktige etter beløpsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 annet ledd første punktum for adgang til idrettsarrangement. Se omtale i kap. 2-1.7. For en næringsdrivende som driver virksomhet med omsetning som er unntatt fra loven, vil utvidelse av virksomheten til å gjelde avgiftspliktig omsetning først være registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret for den nye aktiviteten dersom denne drives i næring og overstiger beløpsgrensen på 50 000 kroner.

Næringsdrivende som ikke har avgiftspliktig omsetning over beløpsgrensen på 50 000 kroner hvert år, kan over en lengre periode ha en så stor omsetning at den gjennomsnittlig likevel vil overstige denne grensen i løpet av 12 måneder. Dette gjelder typisk for skogbruk der omsetningen kan variere mye fra år til år. Finansdepartementet har i et slikt tilfelle samtykket i at en skogeier kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret dersom omsetningen i en femårsperiode gjennomsnittlig overstiger minstegrensen for registrering (U 1/70 av 20. februar 1970 nr. 11). I de tilfeller gjennomsnittlig årlig omsetning ikke overstiger beløpsgrensen, har Skattedirektoratet uttalt at skogeieren vil være registreringspliktig fra og med den tolvmånedersperioden omsetning og uttak overstiger 50 000 kroner (F 11. mai 1971). Praksisomleggingen for virksomhetsvurderingen for skogbruk som omtales i kap. 2-1.4.5 innebærer ikke noen endring av forvaltningspraksis om at det skal legges en femårig gjennomsnittsbetraktning til grunn ved vurderingen av hvorvidt et skogbruk har omsetning over beløpsgrensen på 50 000 kroner.

Kravet til beløpsgrense gjelder ikke ved frivillig registrering av henholdsvis bortforpaktere av landbrukseiendom, skogsveiforeninger og utbyggere av vann- og avløpsanlegg i privat regi, jf. merverdiavgiftsloven § 2-3 annet til fjerde ledd.

Næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning og uttak under beløpsgrensen, eventuelt med fritatt omsetning eller uttak etter lovens kapittel 6, vil kunne komme over registreringsgrensen som følge av salg av ett eller flere driftsmidler som har vært brukt i virksomheten. Finansdepartementet har i brev av 3. mai 1972 uttalt at virksomheten skal registreres i et slikt tilfelle. Registreringsplikten vil her gjelde uten hensyn til om salget av driftsmidlene er ledd i en utskiftning eller finner sted på grunn av virksomhetens opphør (F 27. juni 1972).

Realisering av brukte driftsmidler vil imidlertid ikke utløse registreringsplikt dersom omsetningen i virksomheten faller utenfor merverdiavgiftsloven etter kapittel 3. En bank som driver vanlig bankvirksomhet som er unntatt fra loven etter § 3-6, skal således ikke registreres eller oppkreve merverdiavgift ved realisering av egne driftsmidler, selv om salgssummen overstiger registreringsbeløpet.

I noen tilfeller utøver den næringsdrivende omsetningsvirksomhet som utelukkende finner sted utenfor merverdiavgiftsområdet, dvs. utenfor lovens geografiske virkeområde etter merverdiavgiftsloven § 1-2. Dersom virksomheten drives fra forretningssted i merverdiavgiftsområdet, og omsetningen er av et slag som omfattes av merverdiavgiftsloven, er det antatt at registrering skal finne sted.

Utenlandske næringsdrivende som utelukkende utfører transport direkte til eller fra utlandet som omfattes av fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-28 første ledd, kan fra 1. januar 2013 velge om virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret eller ikke. Tidligere obligatorisk merverdiavgiftsplikt er altså opphevet. Se merverdiavgiftsloven § 2-1 nytt syvende ledd og omtale i Prop. 1 LS (2012–2013) pkt. 10.3, jf. kap. 2-1.12 nedenfor.

Ved overdragelse av virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 6-14 vil det allerede være oppnådd omsetning mv. som overstiger beløpsgrensen på første eiers hånd, og den nye eieren blir følgelig avgiftspliktig fra første krone. Det gjelder som tidligere nevnt kun én beløpsgrense på 50 000 kroner for hvert avgiftssubjekt. En igangværende virksomhet som blir videreført av et nytt avgiftssubjekt, kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke regnes som nystartet i denne sammenhengen. Dette gjelder subjektskifter på grunn av at virksomheten er overtatt fra andre eller omorganisert. Formålsbetraktninger taler også for en slik tolkning, da beløpsgrensen i § 2-1 første ledd første punktum er satt for å hindre at virksomheter som har under 50 000 kroner i omsetning skal kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Det kan reises spørsmål om hva som skjer med registreringen til et ansvarlig selskap med to deltakere dersom en av deltakerne trer ut. Det følger av selskapsloven § 1-1 første ledd at loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko. Dersom antallet deltakere blir mindre enn to, må selskapet anses oppløst. Hvis gjenværende deltaker velger å videreføre virksomheten alene, kan vedkommende for eksempel registreres som et enkeltpersonforetak og registrere dette i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven § 4 første ledd bokstav c. Skattedirektoratet antar at enkeltpersonforetaket kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret uten krav til omsetning på 50 000 kroner under forutsetning av at det oppløste ansvarlige selskapet har drevet avgiftspliktig virksomhet med omsetning over beløpsgrensen fram til oppløsningen. At det ansvarlige selskapet blir oppløst, betyr her ikke at den avgiftspliktige økonomiske aktiviteten er opphørt. Tvert om så er det denne virksomheten som blir videreført i enkeltpersonforetaket. Det foreligger med andre ord kontinuitet i forhold til avgiftspliktig omsetning, og spørsmålet om det må være oppnådd omsetning som overstiger beløpsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd bør løses tilsvarende som ved overdragelse av virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 6-14, se foregående avsnitt.

Ved utvidelser av hvilke typer omsetning som omfattes av loven, skal registrering av de aktuelle virksomhetene først skje når omsetningen overstiger registreringsgrensen. For virksomheter som allerede er i drift og som blir avgiftspliktige som følge av regelendringen, vil det imidlertid gis adgang til forhåndsregistrering, se omtale under kap. 2-4. Dette innebærer at det oppnås fradragsrett for inngående merverdiavgift for de anskaffelser som foretas fra og med tidspunktet for regelendringen.

Det er i utgangspunktet ingen begrensninger på hvilke selskapstyper som kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret så lenge det drives omsetningsvirksomhet som omfattes av merverdiavgiftsloven. Indre selskap kan ikke registreres selv om det er et selskap etter definisjonen i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav c. Grunnen til at indre selskap ikke kan avgiftsregistreres, er at selskapet ikke opptrer utad som selskap. Det indre selskapet har med andre ord ingen omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd som det kan registreres for i Merverdiavgiftsregisteret, og er opprettet for å fordele inntekter og utgifter etter avtale internt mellom partene i selskapet.

Skattedirektoratet har uttalt at mindreårige som har fylt 15 år på visse vilkår kan registreres på eget navn i Merverdiavgiftsregisteret, se F 29. september 2014 og omtale i kap. 14-1.

Foreningers omsetning av tidsskrift etter merverdiavgiftsloven § 6-3 første og annet ledd er omtalt i kap. 6-3.3.1. Den delen av medlemskontingenten som gjelder tidsskriftet, er ansett som avgiftsfri omsetning, jf. definisjonen i § 1-3 første ledd bokstav h. Dette vil også ha konsekvenser for vurderingen av om en forening har nådd beløpsgrensen for registrering i § 2-1 første ledd, dvs. at en stipulert andel av medlemskontingenten må regnes med i forhold til beløpsgrensen sammen med eventuelt andre inntekter som omfattes av merverdiavgiftsloven.