1-3.11 § 1-3 første ledd bokstav j – Elektroniske tjenester

Bokstav j definerer elektroniske tjenester. Omsetning av elektroniske tjenester er fra 1. juli 2011 avgiftspliktige også når tjenesten omsettes til andre mottakere enn nevnt i § 3-30 annet ledd.

Elektroniske tjenester vil være tjenester som leveres eller lastes ned over Internett og andre elektroniske nett. Dette vil omfatte blant annet digitaliserte produkter som bøker og annen tekst, film og musikk. Også innholdstjenester som programvare, spill, informasjon mv. omfattes av definisjonen. Det fremgår videre av forarbeidene at elektroniske kommunikasjonstjenester slik som fasttelefoni, mobiltelefoni, bredbåndstelefoni, internettilgang osv. er omfattet. Det samme gjelder kringkastingstjenester, uavhengig av om forsendelsen skjer via tradisjonelt radio- og tv-nett, over Internett eller annet nett.

Det fremgår av Prop. 1 LS (2010–2011) s. 231 at Finansdepartementet ved utforming av definisjonen av begrepet elektroniske tjenester tok utgangspunkt i definisjonen av elektroniske tjenester i EU, gitt i Rådets forordning (EF) nr. 1777/2005 artikkel 11 nr. 1.

For at det skal foreligge en elektronisk tjeneste, må tjenesten være fjernleverbar. Se om fjernleverbare tjenester i kap. 1-3.10.

Det er videre et vilkår at tjenestene faktisk leveres elektronisk, over Internett, kabelnett, over satellitt eller andre elektroniske nett. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at tjenesten er fjernleverbar. Videre må tjenesten ikke kunne anskaffes uten informasjonsteknologi. For eksempel kan en konsulenttjeneste ytes i form av en rapport som leveres direkte til kunden, sendes i posten eller sendes som vedlegg til en e-post. Det forhold at konsulenttjenesten sendes som vedlegg til en e-post innebærer ikke at den skal anses som en elektronisk tjeneste. For så vidt fyller den kriteriet om at tjenesten må være levert elektronisk, men den vil ikke oppfylle kriteriet om at tjenesten ikke kan anskaffes uten informasjonsteknologi.

Et siste vilkår er at tjenesten må være automatisert. I dette ligger blant annet at leveringen av tjenesten må involvere minimal menneskelig inngripen.

Skattedirektoratets fellesskriv F 30. juni 2011 omhandler begrepet «elektronisk tjenester» og inneholder en omfattende opplisting av slike tjenester.