3-6.8 § 3-6 bokstav e – Omsetning av finansielle instrumenter og lignende

Bestemmelsens bokstav e omfatter omsetning av finansielle instrumenter og lignende. Som for de øvrige unntak for finansielle tjenester omfattes også formidling av slik omsetning, jf. ovenfor. I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen 2001 ble det uttalt at definisjonen av finansielle instrumenter i utgangspunktet er sammenfallende med samme begrep i verdipaprihandelseloven.

«Finansielle instrumenter»«Finansielle instrumenter» er definert i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

Som finansielle instrumenter anses blant annet aksjer og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer, obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter, samt andre verdipapirer som gir rett til å erverve eller selge slike omsettelige verdipapirer eller som gir rett til kontant oppgjør. Videre anses som et finansielt instrument verdipapirfondsandeler, sertifikater og innskuddsbevis samt ulike derivater som opsjoner, terminer, swaps og fremtidige renteavtaler (FRA), varederivater, kredittderivater og finansielle differansekontrakter.

Med virkning fra 1. janaur 2019 er definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelsloven endret som følge av gjennomføringen av MiFID II. Blant annet omfatter den nye definisjonen utslippskvoter etter klimakvoteloven. I Finansdepartementets brev av 15. februar 2005 ble det uttalt at omsetning av utslippskvoter ikke omfattes av unntaket. Det ble blant annet vist til praksis innen EU. EU VAT Committee behandlet i møte 8. juli 2016 spørsmålet om merverdiavgift ved omsetning av utslippskvoter som følge av MiFID II (Document taxud.c.1(2016)2049491 – Working paper No 901). Det var enighet om at dette ikke endrer unntaket i merverdiavgifsdirektivets artikkel 135(1) slik at omsetning av utslippskvoter fortsatt være omfattet av merverdiavgift innen EU. Spørsmålet om hvordan dette er i norsk rett er pr. januar 2019 ikke avklart.

Nærmere om finansielle instrumenter I Skattedirektoratets uttalelse av 21. juli 2003 ble det forutsatt at transaksjoner knyttet til kommunenes utnyttelse av konsesjonskraftrettigheter og oppgjøret for disse ikke er å anse som omsetning av varederivater etter verdipapirhandelloven.

Nærmere om «lignende» objekter Unntaket i bokstav e omfatter også tjenester som gjelder omsetning av «lignende» objekter, som ikke er finansielle instrumenter i henhold til verdipapirhandelloven. Tillegget tar også høyde for at det kan oppstå tjenestetyper som etter sin art bør være omfattet av unntaket, men som ikke er finansielle instrumenter i egentlig forstand. Enkelte eksempler behandles nedenfor.

Unntaket omfatter blant annet omsetning av selskapsandeler i ansvarlige selskaper med fullt eller delt ansvar, samt kommandittselskap.

Når det gjelder utslippskvoter (europeiske utslippskvoter for CO2) har Finansdepartementet uttalt at omsetning av slike kvoter ikke anses som et «lignende objekt», jf. Finansdepartementets brev av 15. februar 2005. Omsetning av utslippskvoter er avgiftspliktig omsetning. Det ble imidlertid uttalt at det kun er avgiftsplikt for de kvoter som faktisk går til oppgjør. Når det gjelder formidling og clearing av slike kvoter, uttalte departementet at det avgjørende var at det etter merverdiavgiftsloven ikke foretas omsetning av forwardkontraktene som sådan. Formidling og clearing i tilknytning til slike kontrakter kan dermed ikke unntas, siden det ikke gjelder megling eller clearing av omsetning av finansielle instrumenter. Se imidlertid omtalen av unntaket i § 3-20 for omsetning i form av sletting av klimakvoter.

Skattedirektoratet har i brev av 15. mars 2013 uttalt seg om forwards og opsjoner med CO2 kvoter som underliggende objekt. Forwards som resulterer i levering av kvote må i sin helhet behandles som avgiftspliktige leveranser. Eventuell premie betalt ved kontraktsinngåelse må behandles som delbetaling for kvoten. Forwards som gjøres opp finansielt må behandles som levering av finansielle tjenester som faller inn under unntaket i mval § 3-6 bokstav e. Det finansielle oppgjøret i etterkant anses ikke som noen (ytterligere) omsetning. Opsjoner som tiltres og resulterer i levering av kvote må behandles som en avgiftspliktig leveranse. Opsjonen skal imidlertid behandles som en egen finansiell tjeneste ved siden av den avgiftspliktige kvoteleveransen. Forutsetningen er at det tas en egen opsjonspremie. I motsatt fall må kontrakten, som for forwards, i sin helhet behandles som en avgiftspliktig kvoteleveranse. Opsjoner som tiltres og gjøres opp finansielt må behandles som unntatte finansielle tjenester, jf. mval § 3-6 bokstav e. Forutsetningen er at det er betalt opsjonspremie, ellers er det ingen omsetning. Selve det finansielle oppgjør anses ikke som noen (ytterligere) omsetning. Opsjoner som ikke tiltres skal også avgiftsbehandles som leverte finansielle tjenester, forutsatt at det er betalt premie.

Omsetning av elsertifikater omfattes ikke av unntaket, jf. Skattedirektoratets informasjonsskriv av 25. juni 2013. Elsertifikater vil imidlertid kunne være fysiske underliggende for varederivater etter verdipapirhandelloven.

Overdragelse av fordringer omfattes av unntaket. Salg av eksempelvis kundefordringer er derfor ikke avgiftspliktig. Dersom det knyttes vilkår til salget av fordringene må det vurderes om det i realiteten foreligger et avgiftspliktig inkassooppdrag, se kap. 3-6.5.

Varerepresentativer er dokumenter som representerer rett til en vare. Slik omsetning er avgiftspliktig.

Skattedirektoratet har i brev av 12. juni 2014 vurdert om kontrakter om kjøp av fremtidig rett til å få overlevert leilighet som på kontraktstidspunktet ikke er ferdigstilt kan anses som et finansielt instrument. Direktoratet konkluderte med at kontraktsposisjoner som de foreliggende, hvor det underliggende objekt er ikke-fullførte leiligheter, faller utenfor begrepet «finansielle instrumenter» i mval § 3-6 bokstav e til tross for at de må anses omsatt utenfor det tradisjonelle boligmarkedet og innenfor en finansiell ramme.

EU domstolen har i sak C-461/12 (Granton Advertising) uttalt at salg av rabattkort ikke er en transaksjon som gjelder «andre adkomstbeviser» eller «andre i handelsforhold benyttede dokumenter» i henhold til sjette direktivs artikkel 13, pkt. B, litra d), nr. 5) og 3).

Kryptovaluta er omtalt under kap. 3-6.7.

3-6.8.1 Formidling av finansielle instrumenter, investeringstjenester

Megling ved salg av finansielle instrumenter omfatter tjenester som nevnt i verdipapirhandellov av 29. juni 2007 nr. 75 § 2-1 første ledd om investeringstjenester (jf. tidligere verdipapirhandellov av 19. juni 1997 nr. 79 § 1-2 første ledd). Det vises til kap. 3-6.3 ovenfor. Som unntatte investeringstjenester regnes blant annet formidling ved førstehånds og senere omsetning av finansielle instrumenter som for eksempel aksjer (ofte omtalt som aksjemegling), aktiv forvaltning og verdipapirforetaks egen omsetning av finansielle instrumenter når det er en tjeneste overfor tredjepersoner på forretningsmessig basis (i første rekke marketmaking/markedspleie).

Også garantistillelse ved fulltegning av emisjoner og markedsføring av finansielle instrumenter anses som investeringstjeneste og er omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter. Dette følger av at det både i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) og i Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester er presisert at unntaket omfatter investeringstjenester som nevnt i tidligere verdipapirhandellov § 1-2 første ledd. Se for øvrig nå verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 75 § 2-1 første ledd nr. 6. Dette samsvarer med EU-domstolens dom av 10. mars 2011 i sak C-540/09 Skandinaviska Enskilda Banken AB Momsgrupp. Her fastslås det at unntaket må gjelde selv om garantiansvaret ikke utløses og det følgelig ikke foretas noen omsetning av finansielle instrumenter etter den aktuelle garantien.

Unntaket omfatter også såkalt prosjektmegling, som er megling ved omsetning av andre selskapsandeler enn aksjer.

Rådgivning, administrasjon Unntaket for omsetning og megling av finansielle instrumenter mv. må avgrenses mot rene rådgivningstjenester, for eksempel generell rådgivning omkring selskaps- eller markedsforhold. BFU 90/02 gjaldt et selskap som driver aktiv forvaltning og som har kunder som investerer i utlandet. Når selskapets kunder skal investere i utlandet, benytter selskapet tjenester fra et foretak hjemmehørende i utlandet. Det utenlandske foretaket identifiserer investeringsobjekter og gir råd om investeringer og porteføljer til selskapet. Det utenlandske foretaket har imidlertid ikke fullmakt til å handle på eget initiativ, og det må gis særskilt bekreftelse til det utenlandske foretaket om ordregjennomførelse. Det utenlandske foretaket iverksetter ordren gjennom en ordre til megler. Etter Skattedirektoratets syn yter det utenlandske selskapet rådgivningstjenester til det norske selskapet. Dette er tjenester som faller utenfor unntaket for finansielle tjenester, og som må avgiftsberegnes ved innførsel, jf. § 3-30 første ledd.

Videre må unntaket avgrenses mot tjenester av administrativ art. Forvaltningstjenester hvor tjenesteleverandøren forestår generell administrasjon av formuesposter for andre ved for eksempel å besørge oppgjør for aksjeutbytte, innløsning av obligasjoner og lignende, vil derfor ikke omfattes av unntaket. For verdipapirforetak vil en slik avgrensning i stor utstrekning innebære at de tjenestene verdipapirhandelloven § 2-1 annet ledd omtaler som «tilknyttede tjenester» vil være omfattet av avgiftsplikten.

BFU 6/07 gjelder et selskap som er en frittstående aktør innen kapitalforvaltningsbransjen. Selskapet (A) plasserer/megler kapital inn i ulike finansielle produkter på vegne av privatpersoner, bedrifter, organisasjoner m.m. A har ingen konsesjoner etter verdipapirhandelloven. Et typisk eksempel er at A anbefaler kunde B å plassere andeler av sin kapital i henholdsvis rentefond, aksjefond og livselskapsprodukter. Det transaksjonsbeløpet B tegner for går ikke via A, men direkte til de ulike forvalterne. A står for all informasjon, utfylling av nødvendige papirer, gjennomføring av tegning hos den aktuelle forvalter og etterkontroll/oppfølging. A forventer at inntektene for de tjenestene som utføres i det vesentlige vil komme fra provisjoner fra de ulike forvalterne. B skal betale A for arbeidet i forbindelse med de plasseringer som gjennomføres. Etter Skattedirektoratets syn var spørsmålet om de tjenestene som A yter overfor B kunne anses unntatt i medhold av tidligere lov § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e som meglertjenester ved omsetning av finansielle instrumenter. Skattedirektoratet kom til at den virksomheten som drives av A i hovedsak er rådgivningsrelatert og at tjenestene med formidling av ordre til verdipapirfond etc. har et sterkt preg av praktisk administrativt arbeid på vegne av B. Konklusjonen ble således at A skal beregne avgift av det vederlaget som mottas fra B.

Som følge av endringer ved innføring av ny verdipapirhandellov i 2007, omfatter definisjonen av investeringstjenester i § 2-1 første ledd nye tjenester som investeringsrådgivning og drift av multilateral handelsfasilitet. Dette innebærer ikke at investeringsrådgivning som selvstendig tjeneste er blitt en unntatt finansiell tjeneste etter merverdiavgiftsloven. Med investeringsrådgivning menes etter verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd personlig anbefaling til kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med bestemte finansielle instrumenter. Det vises til kap. 3-6.2 ovenfor, hvor det fremgår at unntaket for finansielle tjenester skal avgrenses mot tjenester av administrativ, økonomisk og juridisk art. Det har siden 2001 vært klart at dette omfatter rådgivning som selvstendig tjeneste. Avgrensningen innebærer at verdipapirforetakene og andre aktører innen finansiell sektor også vil omsette avgiftspliktige tjenester, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kap. 7.2.5.5. Det vises også til kap. 3-6.11. Multilateral handelsfasilitet (MHF) er omtalt senere i dette kapitlet sammen med børsvirksomhet.

Fast eiendom Av Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) kap. 7.2.5.5 s. 123 fremgår det at unntaket for finansielle tjenester ikke skal gjelde for omsetning av verdipapir som gir rettigheter i fast eiendom. Eiendomsmegling ved salg av for eksempel en aksjeleilighet vil derfor være avgiftspliktig. Megling ved salg av aksjer generelt er imidlertid unntatt. Ved salg av aksjer i et eiendomsselskap må det derfor vurderes konkret om tjenesten anses for å gjelde overdragelse av aksjene eller eiendommen(e). Det vil bl.a. ha betydning om den som yter tjenesten skal bidra med sin fagkunnskap/kompetanse innen omsetning av fast eiendom.

Aksjer – eiendomsselskapSkattedirektoratets brev av 25. februar 2014 gjelder salg av aksjer i et holdingselskap som eide samtlige aksjer i tre eiendomsselskap. Det var spørsmål om meglertjenester skulle anses som formidling av aksjer eller eiendomsmeglingstjenester. I den konkrete saken ble tjenesten ansett som eiendomsmeglingstjenester. Det ble blant annet vist til at megleren omsatte eiendomsmeglingstjenester til vanlig og hadde fagkunnskap og kompetanse innen omsetning av fast eiendom. EU-domstolens uttalelse 5. juli 2012 i sak C-259/11 (DTZ Zadelhoff vof) gjelder det samme spørsmålet, men pga. ulikheter i regelverket har konklusjonen i dommen begrenset relevans.

Salg av en virksomhet I forbindelse med salg av en virksomhet vil selve gjennomføringen av overdragelsen av en virksomhets selskapsandeler være en tjeneste som isolert sett omfattes av unntaket for finansielle tjenester. Etter Høyesteretts dom av 22. desember 2009 (Sundal Collier Carnegie) antas salg av virksomhet ved overdragelse av aksjer som hovedregel å omfattes av unntaket for omsetning og formidling av omsetning av finansielle instrumenter. Se omtalen av dommen senere i dette kapitlet. Videre må det foretas en konkret vurdering av om det foreligger to selvstendige oppdrag eller om de ulike tjenestene er slik knyttet sammen at det hele må anses som ett sammensatt oppdrag. Når en står overfor et sammensatt oppdrag, vil godtgjørelsen i sin helhet enten være avgiftspliktig eller avgiftsfri, jf. avsnitt 53 i Sundal Collier Carnegie. Se omtale av underordnede tjenester nedenfor i kap. 3-6.11.

Tjenester som kun gjelder innhenting av data om angjeldende virksomhet, utarbeidelse av prospekt, verdifastsettelse mv. vil imidlertid være avgiftspliktig. Tilsvarende gjelder tjenester knyttet til overdragelse av virksomhet i form av såkalt innmatssalg.

BFU 18/12 gjelder et selskap som driver tilrettelegging og eventuell gjennomføring av salg av selskaper. Spørsmålet i saken gjelder den avgiftsmessige stilling dersom et oppdrag om avhending i form av aksjesalg resulterer i et innmatssalg. Skattedirektoratet la til grunn at selskapets bistand ved avhending i form av aksjesalg måtte anses som formidling av omsetning av finansielle instrumenter. Dersom et oppdrag ender i et innmatssalg, vil imidlertid formidlingen alltid være avgiftspliktig. Det kunne ikke legges vekt på at oppdraget primært gikk ut på å avhende virksomheten ved salg av aksjer (BFU 18/12).

CSC-saken, EU-rettens mellommannsbegrep EF-domstolens uttalelse av 13. desember 2001 i sak C-235/00 (CSC), gjaldt anvendelsen av unntaket for meglingstjenester ved omsetning av verdipapirer. CSC Financial Services Ltd. skulle på vegne av et finanskonsern ivareta all kundekontakt i forbindelse med salg av andeler i et investeringsfond. Tjenesten omfattet kontakt med publikum frem til gjennomføringen av salget, ved bl.a. å gi potensielle investorer alle nødvendige opplysninger og behandling av bestilling/avvikling av andeler. Formalitetene ved utstedelsen og overføringen av andelene ble utført av et annet selskap.

Domstolen uttalte bl.a. at det ikke anses som forhandlinger når en av kontraktspartene overlater til en underleverandør å utføre en del av de faktiske transaksjoner i forbindelse med kontrakten, herunder å gi opplysninger til den annen part, motta og behandle bestillinger på tegning av de verdipapirer kontrakten gjelder. I så fall inntar underleverandøren samme posisjon som selgeren av det finansielle produkt og er dermed ikke mellommann. Dommen gir en sammenfatningen av hva som anses som mellommannsvirksomhet i avsnitt 39:

«Mellemmandsvirksomhed er en tjenesteydelse, som udføres over for en kontraktspart, og som parten yder vederlag for, idet der er tale om en særskilt formidlingsvirksomhed. Virksomheden kan bl.a. bestå i at give den pågældende oplysning om, hvornår det kan være mulighed for at indgå en sådan kontrakt, at optage kontakt med den anden part og i mandaten navn og for dennes regning at føre forhandlinger om den nærmere fastlæggelse af de gjensidige ydelser. Virksomheten har således til formål at træffe de nødvendige foranstaltninger for, at de to parter indgår en kontrakt, uden at formidleren har en selvstændig interesse i kontraktens indhold.» Skattedirektoratet legger til grunn en tilsvarende avgrensning for så vidt gjelder unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 3-6.

Borgarting lagmannsretts dom av 19. oktober 2009 (Grieg Investor AS) (KMVA 5821)

Rådgivning og ordreplassering Et selskap omsatte FSA-tjenester (Forvaltings Service Avtale). Selskapet bisto bl.a. investorer med å legge inn kjøps- eller salgsordre på andeler i verdipapirfond. Selve transaksjonene, omsetningen av fondsandelene, ble foretatt av verdipapirforetakene eller forvaltningsselskapene. FSA-tjenestene omfattet ikke oppgjørsfunksjon overfor investorene. Ordrene ble lagt inn etter råd fra selskapet og basert på en nærmere investeringsstrategi utarbeidet av selskapet i samråd med investorene.

Borgarting lagmannsrett vurderte det slik at selskapet måtte anses å omsette en sammensatt ytelse, delvis bestående av isolert sett unntatt ordreformidling og delvis isolert sett avgiftspliktig rådgivning. Lagmannsretten kom til at det ikke var grunnlag for å splitte vederlaget i en avgiftspliktig og en unntatt del, som om det ble ytet to separate ytelser. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at det selskapets kunder primært etterspør er rådgivning, ikke den tekniske gjennomføringen av konkrete transaksjoner, ordreformidlingen. Det ble bl.a. vist til at rådgivning eventuelt tilbys alene, og at honoraret kundene betaler beregnes ut fra porteføljens verdi, ikke av antall transaksjoner. Når hovedytelsen er avgiftspliktig rådgivning, ble konsekvensen at ytelsene etter avtalene er avgiftspliktige i sin helhet.

Selskapet har senere også påtatt seg oppgjørsfunksjon, og det ble anmodet om en bindende forhåndsuttalelse om den avgiftsmessige virkning av dette. Skattedirektoratet var av den oppfatning at avtalen hovedsakelig gjaldt rådgivning med hensyn til investorenes investeringsstrategi. Selve ordreformidlingen fremsto dermed som et underordnet element i forhold til rådgivningstjenestene (BFU 42/07). Se også tidligere uttalelse i lignende sak, BFU 6/07.

Høyesteretts dom av 22. desember 2009 (Rt 2009 s. 1632 ABG Sundal Collier Holding ASA og Carnegie ASA) (KMVA 5476 og 5545)

Corporate finance-tjenester (CF) To verdipapirforetak bisto hver sin bank i forhandlinger om fusjon dem imellom. Det første spørsmålet retten tok stilling til er om de tjenester som ble utført er meglingstjenester som etter sin art og omfang isolert sett er tilstrekkelig til at vedkommende må anses som megler og dermed omfattet av unntaket for formidling av finansielle instrumenter. MeglerbegrepetDet ble bl.a. vist til uttalelser i C-235/00 (CSC), se omtalt ovenfor. Høyesterett mente at dette var i samsvar med tilsvarende begrep i norsk rett, og også dekkende ved anvendelsen av merverdiavgiftsloven. Hvor oppdragstaker både har opptrådt som mellommann og har ytt selvstendige rådgivningstjenester må det vurderes om dette kan ses som to selvstendige oppdrag, eller om tjenestene er så knyttet sammen at alt må sees som ett sammensatt oppdrag. Avgjørende måtte være hvilke elementer som særlig karakteriserer transaksjonen, hvor særlig oppdragsgivers mål med tjenestene stod sentralt. Høyesterett fant etter dette at «den aktivitet som naturlig ville vært omfattet av et ordinært megleroppdrag, er så vidt ubetydelig at ABG Sundal Collier ikke kan sies å ha opptrådt som megler.» Det andre verdipapirforetaket, Carnegie, stod i vesentlig samme stilling som ABG Sundal Collier. I vurderingen av Carnegie uttalte Høyesterett om verdipapirunntaket og fusjoner at «det prinsipielt sett ikke kan utelukkes at et investeringsforetak også ved bistand til en fusjon kan ha en rolle som megler, men i ordinære fusjonsprosesser vil sentrale elementer i et megleroppdrag nærmest systematisk være fraværende, og rådgivningstjenestene vil dominere. Ikke minst må dette gjelde når rådgiveren, slik som her, kommer inn på et sent stadium i prosessen.»

CF-tjenester ved salg av selskapHøyesterett vurderte også to oppdrag relatert til salg av selskap. Carnegies arbeidet selvstendig med å presentere målselskapet i markedet for å finne kjøpere. Selv om selgerne tok salgsavgjørelsen, var det Carnegie som forhandlet selvstendig med mulige kjøpere. Dette fremstod som en ordinær meglerprosess med avsluttende budrunder mv. Rådgivningselementer hadde ikke den sentrale rolle som i fusjonsoppdraget for banken. Meglertjenesten var således hovedytelsen. Dermed falt de to utførte oppdrag i sin helhet inn under verdipapirunntaket.

Skattedirektoratet legger til grunn at verdipapirforetakenes bistand ved fusjoner normalt vil være avgiftspliktig, men at konkrete omstendigheter kan bringe spørsmålet i en annen stilling enn slik forholdet var i dommen. Hvis rådgiveren kommer inn på et tidlig stadium og er den som finner frem til en fusjonspartner, og/eller hvor denne har større oppgaver i forbindelse med å forhandle/overtale aksjonærene hos fusjonspartene, kan dette tilsi at det leveres en unntatt formidlingstjeneste. Slik Høyesterett vurderer fusjonstilfellene antar vi imidlertid at det skal mye til før rådgivningen kommer i en slik posisjon.

Når det gjelder bistand ved virksomhetsoverdragelser i form av salg av aksjer, må det legges til grunn at «tradisjonell» bistand ved slike transaksjoner vil være omfattet av unntaket. Det kan neppe heller stilles krav om at rådgiveren forhandler selvstendig med den endelige kjøperen. Selv om oppdragsgiver her deltar aktivt vil ikke det frata oppdraget karakteren av et formidlingsoppdrag. Det må likevel kunne oppstilles krav om at rådgiveren har hatt en selvstendig rolle mot de potensielle kjøperne og at vedkommende har vært involvert i alle vesentlige deler av prosessen.

Høyesterettsdommen, samt Borgarting lagmannsretts dom i Grieg Investor-saken er nærmere omtalt i SKD 3/10 pkt. 2.

Etter høyesterettsdommen har Klagenemnda for merverdiavgift omgjort en tidligere avgjørelse om formidling av aksjeselskaper. Det vises til klagenemndas avgjørelse av 11. april 2011 i KMVA 6238A.

Oslo tingretts dom av 22. juli 2014 (First Securities) (KMVA 7630)

Selskapet tilbød investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Dommen gjaldt spørsmål om fire avtaler om hhv. meglingstjenester og emisjonsavtale var omfattet av unntaket for finansielle tjenester. Spørsmålet var om hovedytelsen i avtalene var meglingstjenester, som er unntatt etter mval. (1969) § 5 b nr. 4, eller rådgivningstjenester som er avgiftspliktig. Tingretten kom til at tre av avtalene måtte anses som rådgivningstjenester mens en av dem, emisjonsavtalen, måtte anses aksjemegling og dermed unntatt fra merverdiavgift.

Tilknyttede agenterSkattedirektoratet har i en bindende forhåndsuttalelse lagt til grunn at såkalte tilknyttede agenter etter verdipapirhandelloven § 2-4 tredje ledd må anses som underleverandører for det respektive verdipapirforetak. De tilknyttede agentenes tjenester overfor verdipapirforetaket ble samlet sett ansett som særskilte, spesifikke og vesentlige for verdipapirforetakets omsetning av finansielle instrumenter eller formidling av omsetning av finansielle tjenester. De tilknyttede agenters tjenester etter verdipapirhandelloven § 10-16 ble således ansett omfattet av unntaket for finansielle tjenester (BFU 10/08).

Børsvirksomhet/ multilateral handelsfasilitet På bakgrunn av uttalelser i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) s. 125 står det i departementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 blant annet om børsvirksomhet:

«Børsens tjenester innebærer bl.a. å gi tilgang til handelssystem. Handel gjøres ved at børsmedlem legger inn salgs- eller kjøpsordre, som dersom motsvarende ordre gir grunnlag for avtale, kobles mot motsvarende ordre i en avtaleslutning.

Departementet anser at omsetning av tjenester fra Børsen etter sin art i hovedsak vil være avgiftsfri. Dette innebærer bl.a. at børsens vederlag fra børsmedlemmene for den enkelte handelstransaksjon etter departementets syn må anses å falle inn under unntaket for finansielle tjenester. Etter det departementet kjenner til er slike handelsavgifter også unntatt fra avgift i Sverige og Finland.

....

Etter departementets syn vil også tjenester i forbindelse med kontroll av prospekter være unntatt fra avgiftsplikten. Det samme vil gjelde tjenester som børsen, mot vederlag, yter i forhold til registrering av finansielle instrumenter på børs, kursnotering, tilknytning av nye børsmedlemmer (meglere), børsmedlemmers (megleres) bruk av børsen (tidligere årsavgift og årlig terminalavgift).

Børser vil ofte også omsette kursoversikter. Etter departementets syn er slik omsetning avgiftspliktig. Det samme vil gjelde omsetning av statistikk mot vederlag.»

Departementet tilføyer deretter at børsloven også åpner for at det gis konsesjon for såkalt autorisert markedsplass og at slik virksomhet etter departementets syn skal behandles avgiftsmessig på samme måte som børsvirksomhet. Det legges til grunn at virksomhet med drift av regulert marked, herunder børs etter loven av 2007 på tilsvarende måte omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

Det er videre innført regler for drift av såkalt multilateral handelsfasilitet (MHF) for omsetning av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven kapittel 11. Etter verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd menes med multilateral handelsfasilitet et multilateralt system der det legges til rette for omsetning av finansielle instrumenter i samsvar med objektive regler og kravene fastsatt i loven med forskrifter. Etter samme lov § 2-1 første ledd nr. 7 er drift av multilateral handelsfasilitet definert som en investeringstjeneste.

I NOU 2006:3 Om markeder for finansielle instrumenter, kap. 6.2.3 og 8.1.3 som gjelder henholdsvis regulert marked og multilateral handelsfasilitet (MHF) legger utvalget til grunn at direktivenes definisjon av de to begrepene er relativt like og utdyper dette. Skattedirektoratet legger etter dette til grunn at regulerte markeder, herunder børser, samt multilaterale handelsfasiliteter (MHF) vil være ledd i omsetningen av finansielle instrumenter og som sådan omsette tjenester som omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

InformasjonssystemerUnntaket må avgrenses mot tjenester som består i å tilby tilgang til informasjonssystemer. Finansdepartementet har i brev av 29. april og 9. juli 2003 vurdert om et selskaps virksomhet som består i å administrere et nettbasert handelssystem til bruk ved handel i unoterte aksjer omfattes av unntaket. Tilknyttede meglerforetak har muligheten til å registrere kjøps- og salgsordre i systemet, som vises på terminaler hos de øvrige meglerforetakene tilknyttet systemet. I tilfelle motsvarende ordre gir grunnlag for avtale, tar meglerforetakene telefonisk kontakt med hverandre og slutter avtale. Handelen registreres deretter i systemet. Systemet gjennomfører ikke aksjehandler, siden det ikke skjer noen automatisk handel når kjøps- og salgsordre korresponderer. Finansdepartementet antok derfor at informasjonssystemet måtte anes som en ordinær avgiftspliktig informasjonstjeneste.

Skattedirektoratets uttalelse av 4. juni 2003 gjaldt et elektronisk handelssystem som Oslo Børs har tilgang til. All handel som foregår mellom børsmedlemmene vil foregå gjennom handelssystemet. I handelssystemet blir motparter med henholdsvis kjøps- og salgsordre automatisk koblet sammen til avtaleslutning. Selve oppgjøret finner sted hos Verdipapirsentralen. Tjenesten innebærer at juridiske posisjoner endres i og med at avtaler om kjøp og salg av verdipapirer genereres i handelssystemene ved at kjøps- og salgsordre kobles. Tjenesten fra underleverandøren ble i dette tilfellet ansett som en del av den unntatte finansielle transaksjonen.

Verdipapirregistre Verdipapirsentralen (VPS) er et verdipapirregister med konsesjon etter verdipapirregisterloven § 3-1. Det opererer en sentral database for registrering av finansielle instrumenter og rettigheter til slike. Selve registreringen gjennomføres ved ajourføring av to forskjellige typer konti – utstederkonti og investorkonti. Den fortløpende ajourføringen foretas av kontoførerne og andre med fullmakt til å disponere over den enkelte kontoen (normalt banker, verdipapirforetak eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond). I tillegg til verdipapirregistrering, kan et verdipapirforetak bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med verdipapirregistrering.

Finansdepartementet har i brev av 17. oktober 2003 uttalt at kjernevirksomheten til slike registre, dvs. driften av selve verdipapirregisteret, faller inn under unntaket for finansielle tjenester. Departementet uttaler videre at spørsmålet om avgiftsplikt skal vurderes etter virksomhetens art, ikke etter hvem som er avgiftssubjekt. Følgelig er det uten betydning for avgiftsspørsmålet om registeret yter disse registreringstjenestene selv eller om de settes bort til andre, typisk kontoførere. Skattedirektoratet har på denne bakgrunn uttalt at tjenesteleveranser fra utenlandske finansinstitusjoner som er knyttet til prosessering av transaksjoner, og som består i å gjennomføre registrering av de enkelte transaksjoner i aksjer og rentebærende instrumenter i verdipapirregistre i andre land, er omfattet av unntaket. Man plikter således ikke å betale merverdiavgift ved kjøp av disse tjenestene fra utlandet etter § 3-30 (tidligere forskrift nr. 121), jf. direktoratets brev av 3. desember 2003.

3-6.8.2 Tilknyttede tjenester

Verdipapirforetak I forttolkingsuttalelsen av 15. juni 2001 antok departementet at tilknyttede tjenester som omhandlet i verdipapirhandelloven av 1997 § 8-1, var eksempler på tjenester hvor det i utgangspunktet ikke foreligger slik direkte tilknytning at tjenestene anses som en integrert del av en finansiell hovedytelse. Dette innebærer at verdipapirforetak vil bli omfattet av avgiftsplikten for deler av sin virksomhet, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) punkt 7.2.5.5 side 124. Dette er tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. Tjenestene har en karakter som medfører at omsetningen i vesentlig grad heller ikke kan anses for å være en integrert del av et verdipapirforetaks ytelse av en avgiftsfri investeringstjeneste. Se nærmere om denne problemstillingen i kap. 3-6.11.

Verdipapirhandelloven av 1997 er erstattet av lov om verdipapirhandel av 29. juni 2007 nr. 75. Hva som anses som tilknyttede tjenester fremgår nå av § 2-1 annet ledd. Bestemmelsen lyder:

«Med tilknyttede tjenester menes

  1. oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter

  2. kredittgivning

  3. rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industrielle strategi og beslektede spørsmål, samt rådgivning og tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av foretak

  4. tjenester i tilknytning til valutavirksomhet når dette skjer i forbindelse med ytelse av investeringstjenester som definert i første ledd,

  5. utarbeidelse og formidling av investeringsanbefalinger, finansielle analyser og andre former for generelle anbefalinger vedrørende transaksjoner i finansielle instrumenter,

  6. tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti,

  7. tjenester i tilknytning til underliggende varederivater og derivater som definert i § 2-2 femte ledd nr. 5, når disse tjenestene har sammenheng med investeringstjenester eller tilknyttede tjenester som nevnt i bestemmelsen her.»

Bestemmelsen viderefører i hovedsak den tidligere bestemmelse i verdipapirhandelloven av 1997.

Nr. 2 om kredittgivning er ny i forhold til den tidligere loven. Bestemmelsen gjelder bare kreditt for kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom foretaket, jf. verdipapirhandelloven § 9-6 første ledd annet punktum. Kredittgivning er i seg selv en finansiell tjeneste, jf. omtalen av unntaksbestemmelsens bokstav b Finansieringstjenester ovenfor i kap. 3-6.5. Boksutleie er ikke lenger med i oppregningen. Dette har imidlertid ingen betydning for spørsmålet om avgiftsplikt på utleie av bankbokser, og utleien er fortsatt avgiftspliktig.

Fulltegningsgaranti Tjenester knyttet til fulltegningsgaranti omfatter blant annet bistand til å innhente de nødvendige garantitilsagn (uten at man selv tar noen finansiell risiko). Slik rådgivning, kontakt med eventuelle garantister mv. kan forestås av eksempelvis investeringsforetak, revisorer, advokater og frittstående konsulenter. Tjenester av denne art er avgiftspliktig.

Se for øvrig omtalen av investeringstjenester i kap. 3-6.3 ovenfor.

Oppbevaring, forvaltning av verdipapirer Omsetning av tjenester som gjelder oppbevaring og forvaltning av verdipapirer er avgiftspliktig. Tjenesten omfatter oppbevaring av verdipapirer i depot og servicetjenester i forhold til kundene i forbindelse med emisjoner, forvalterregistrering, utbytteutbetalinger mv. Tjenesten forestås i dag først og fremst av bankenes forvaltningsavdelinger. For verdipapirer som er registrert i VPS utføres denne tjenesten av kontofører. Når det gjelder VPS’ virksomhet, vises det til omtale ovenfor.

Tjenester som gjelder «clearing» er omtalt under kap. 3-6.5