5-3.4 Formidling av persontransporttjenester

Som nevnt er også formidling av tjenester som gjelder persontransport avgiftspliktig med redusert sats. Bakgrunnen for den reduserte satsen (og det tidligere unntaket) for formidling av persontransporttjenester er den nære sammenhengen med persontransport. Ulik avgiftsbehandling av de to tjenestene vil kunne føre til konkurransevridninger og uheldige avgiftsmessige tilpasninger.

Utenfor eller til/fra merverdiavgiftsområdet Etter merverdiavgiftsloven § 6-29 første ledd er formidling av persontransporttjenester fritatt fra avgiftsplikt når transporten skjer utenfor merverdiavgiftsområdet eller direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet. Bakgrunnen for fritaket er sammenhengen med persontransport, og at det ikke skal beregnes norsk merverdiavgift av persontransport som skal skje utenfor merverdiavgiftsområdet eller direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, se kap. 5-3.2 og kap. 6-28.2. Også formidling av persontransport under internasjonalt gjennomfartscruise som omtalt i Finansdepartementets brev av 19. april 2004 (se ovenfor kap. 5-3.3), omfattes av fritaket, jf. Skattedirektoratets brev av 13. mai 2004.

Vederlaget for formidlingstjenestenDen reduserte satsen for formidling av persontransport i merverdiavgiftsområdet gjelder både provisjon som belastes oppdragsgivere, f.eks. transportselskaper, og betaling direkte fra de reisende i form av gebyrer for bestilling av persontransporttjenester.

Pakkereiser I de tilfeller hvor det formidles pakkereiser, der det ved siden av persontransport også inngår andre tjenester (f.eks. leiebil, hotellovernatting, servering eller guiding), må det foretas en fordeling, slik at det bare beregnes merverdiavgift med redusert sats for den delen av vederlaget som gjelder formidling av persontransport (og hotellovernatting og lignende). Den delen av vederlaget som eventuelt gjelder formidling av leiebil og servering må avgiftsberegnes med 25 %, mens eventuell formidling av guiding er unntatt etter merverdiavgiftsloven § 3-7 tredje ledd.

Avgrensning mot konsulentoppdrag mv.Formidling av persontransporttjenester må avgrenses mot andre tjenester, som f.eks. konsulentoppdrag, rådgivning, informasjon og markedsføring. Utenfor faller f.eks. rene konsulentoppdrag, hvor man påtar seg å sette sammen reiseopplegg osv. Slike oppdrag vil være avgiftspliktig etter alminnelig sats. Det samme gjelder destinasjonsselskapenes informasjonsformidling. Drives det i tillegg reisebyråvirksomhet, vil imidlertid den delen av virksomheten som gjelder formidling av persontransporttjenester og hotellovernatting, falle inn under området for den reduserte satsen.

StøttetjenesterFormidlerens egne støttetjenester som sedvanlig ytes som ledd i formidlingen, og som er direkte knyttet til og er mindre vesentlig enn denne, vil som utgangspunkt være omfattet av formidlingstjenesten. En underleverandørs tekniske og andre tjenester for støtte og tilrettelegging for et reisebyrås formidlingsvirksomhet, vil derimot i regelen ikke kunne regnes som en formidlingstjeneste. Dette kan f.eks. være tjenester knyttet til oppfølging av kunder, IT-utvikling, telekommunikasjon og konsulenttjenester. Se som eksempel KMVA 5194 av 30. august 2004, som gjaldt spørsmålet om et reisebyrå skulle beregne merverdiavgift ved kjøp av slike tjenester fra et søsterselskap i utlandet. Skattedirektoratet uttalte i innstillingen at for at en tjeneste skal kunne anses som formidling av persontransport, må det legges til grunn at tjenesten må være knyttet opp mot bestilling av én eller flere konkrete reiser. Klagenemndssaken er fra rettstilstanden før 1. mars 2004, da klagers reisebyråvirksomhet var utenfor merverdiavgiftsloven.

Avgrensning mot omsetning i eget navnSelv om både den som opptrer som formidler av persontransport og den som handler i eget navn eller selv står for transporten skal beregne merverdiavgift av samme reduserte sats, er det i flere sammenhenger avgiftsmessig nødvendig å skille mellom formidling og omsetning i eget navn av persontransport. Avgjørende for skillet blir en konkret vurdering av de avtaler som er inngått. Omsetning i eget navn kjennetegnes ved et selvstendig ansvar overfor kjøperne for utførelsen av persontransporttjenestene (oppfyllelsesforpliktelse). Grensedragningen er i F 2. mars 2004 pkt. 1 nærmere omtalt med utgangspunkt i reisebyråenes omsetning. Generelt anførte Skattedirektoratet at reisebyråer normalt påtar seg et ansvar overfor kunden som kun består i å utføre selve formidlingstjenesten.

Som et eksempel fra klagenemndspraksis på skillet mellom formidling av tjenester og omsetning av reisepakker i eget navn, kan nevnes KMVA 7947 av 16. desember 2013 (norsk reisearrangørs omsetning til cruiseoperatører hjemmehørende i utlandet).

Skillet vil ha betydning ved beregning av andel avgiftspliktig omsetning ved fastsettelse av fradragsnøkkel etter merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd. Ved formidling skal naturligvis bare formidlingshonoraret anses som virksomhetens egen omsetning ved beregningen.

Videre har skillet betydning for fakturering av merverdiavgift. En formidler plikter selv bare å fakturere egen omsetning (formidlingshonoraret). Vedkommende har adgang til også å fakturere på vegne av én eller flere transportører, men da slik at alle kravene til salgsdokument er oppfylt pr. leverandør, dog slik at felles nummerserie kan benyttes for slike salgsdokumenter. Formidler må imidlertid uansett spesifisere egen omsetning (formidlingshonoraret). Se nærmere F 2. mars 2004 pkt. 3 og F 8. juni 2005.

Ved formidling skal kun formidlingshonoraret innberettes som forhandlerens egen omsetning i mva-meldingen, jf. Finansdepartementets brev av 2. mai 2005 vedrørende reisebyråer mv. og merverdiavgift. Dette gjelder selv om formidleren også fakturerer på vegne av persontransportøren; dette er kun en praktisk håndtering som ikke endrer det underliggende forhold. Inngående avgift på de tjenester som formidles, er videre ikke fradragsberettiget på formidlerens hånd, idet tjenestene ikke er «til bruk i» formidlingsvirksomheten.

Skillet kan videre ha betydning når mottaker av formidlingstjenesten er utenlandsk. Formidling av persontransporttjenester er en fjernleverbar tjeneste, og vil være avgiftsfri etter merverdiavgiftsloven § 6-22 annet ledd ved omsetning til bl.a. næringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet. Er mottaker privatperson bosatt i utlandet, vil formidlingen være avgiftsfri som helt ut til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet, med mindre mottaker oppholder seg i merverdiavgiftsområdet når formidlingstjenesten ytes, jf. tidligere forskrift nr. 24 § 8 første ledd (nå § 6-22 første ledd) (Skattedirektoratets brev av 13. mai 2004). Persontransportørers ytelse av persontransporttjenester i merverdiavgiftsområdet vil imidlertid i disse tilfellene være avgiftspliktig med 12 % sats.

Også ved omsetning fra utenlandske næringsdrivende har skillet betydning. En formidler hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet vil ikke bli registrerings- og avgiftspliktig som følge av formidling av persontransporttjenester som skal utføres i merverdiavgiftsområdet. Utenlandske næringsdrivende som i eget navn omsetter persontransporttjenester som skal utføres i merverdiavgiftsområdet, vil imidlertid bli registrerings- og avgiftspliktig, uavhengig av om vedkommende utfører transporten selv eller benytter seg av underleverandører, jf. Skattedirektoratets brev av 24. juni 2004 og 2. desember 2005 (vedrørende innkommende reisearrangører); imidlertid annerledes dersom den utenlandske næringsdrivendes transport i merverdiavgiftsområdet utelukkende er fritatt som direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, se kap. 6-28.