4-7.3 § 4-7 annet ledd – Heving av kjøp eller salg

En heving av en avtale innebærer i realiteten at avtalen oppheves og at rettsvirkningene av avtalen bortfaller. Dette gjelder uansett om levering av varer eller tjenester har skjedd. Som en konsekvens av dette har man i praksis lagt til grunn at heving av avtaler innebærer at det i merverdiavgiftslovens forstand ikke har skjedd noen omsetning mellom partene selv om levering har skjedd, jf. § 1-3 første ledd bokstav a. En naturlig konsekvens av dette er at selger skal tilbakeføre beregnet utgående avgift og at kjøperen tilbakefører eventuelt fradragsført inngående avgift i sitt avgiftsoppgjør.

Bestemmelsen fastslår at beregningsgrunnlaget skal korrigeres dersom kjøpet eller salget blir hevet. Det vises til at det her benyttes «skal» i motsetning til i første ledd hvor det benyttes «kan». En korrigering innebærer her en fullstendig tilbakeføring av de avgiftsmessige disposisjoner den annullerte transaksjon har utløst både hos selger og kjøper. I praksis skal korrigeringen skje på grunnlag av kreditnota som utstedes av selger.

Heving kan skje både på grunnlag av selger og kjøpers mislighold. Dersom selger har krav på å få dekket omkostninger ved leveringen, vil dette være å anse som en erstatning som ikke anses som vederlag for omsetning etter loven og således heller ikke utløser noen form for plikt til å beregne avgift.

Bestemmelsen gjelder ikke noen form for frivillig omgjøring av en avtale. Hvorvidt det skjer en heving eller en form for frivillig omgjøring må avgjøres etter kjøpsrettslige regler. I praksis gjelder bestemmelsen både varesalg og tjenesteyting. I avtaler som gjelder tjenesteyting hvor levering har skjedd vil tvister mellom tjenesteyter og oppdragsgiver oftere av praktiske og rettslige grunner måtte løses på annen måte enn ved en fullstendig oppheving av avtalen som ved heving.

Spørsmålet om en omgjøring skjer på grunnlag av heving eller en form for frivillig omgjøring, har ikke lenger noen direkte økonomisk betydning dersom begge parter er registrerte næringsdrivende med full fradragsrett. Dette stilte seg annerledes før investeringsavgiften ble opphevet. Flere av de sakene som dannet grunnlaget for forvaltningens praksis på området, var i realiteten saker som gjaldt spørsmålet om kjøper skulle innrømmes rett til å tilbakeføre beregnet investeringsavgift.

Det vises for øvrig til enkeltsakene referert i kap. 1-3.2.3 ovenfor om omsetningsbegrepet og kap. 6-7.5.1 som omtaler heving knyttet til omsetning av biler.

AngrerettSkattedirektoratet legger til grunn at påberopt angrerett etter lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (nå lov 20. juni 2014 nr. 27) må kunne hjemle en korrigering av avgiftsgrunnlaget hos selger på tilsvarende måte som ved heving. Også her blir omsetningen annullert.

I annet forbrukerkjøp har man også godtatt at forretninger yter ekstra imøtekommenhet i form av adgang til å angre kjøp innen nærmere angitte korte frister (åpent kjøp). Dersom varene leveres tilbake og kjøpesummen tilbakebetales, bortfaller etter praksis omsetningen og avgiftsplikten. Se også kap. 1-3.2.2 om bytte av varer.