11-1.5 § 11-1 fjerde ledd – Representantens ansvar

Kravet om representant ble begrenset fra 1. april 2017. Kravet om representant bortfallet for næringsdrivende fra stat som Norge har inngått bistandsavtale med. Se nærmere Prop. 113 (2015-2016).

Bestemmelsen fastslår at dersom et avgiftssubjekt er registrert ved representant, er også representanten ansvarlig for at merverdiavgift blir beregnet og betalt. At representanten har et selvstendig ansvar for beregning og betaling følger for øvrig direkte av første ledd, idet også representanten er avgiftssubjekt, jf. § 1-3 første ledd bokstav d sammenholdt med § 2-1 sjette ledd. Nærmere regler for registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. for avgiftssubjekter uten forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet er fastsatt i FMVA § 2-1-1. Det fremgår her at både den utenlandske næringsdrivende og representanten skal oppbevare et eksemplar av salgsdokumentet og at begge er ansvarlige for at bokføringsplikten etter bokføringsloven overholdes. Tidligere måtte den utenlandske næringsdrivende sende salgsdokumentet gjennom sin representant. Denne plikten ble opphevet med virkning fra 1. juli 2013. Tilsvarende endring ble gjort i bokføringsforskriften § 5-2-1.

Etter bokføringsforskriften § 5-1-2 tredje ledd tredje punktum skal også representantens navn og adresse fremgå av salgsdokumentet.

SolidaransvaretOrdningen innebærer at det er to rettssubjekter som hver for seg hefter for avgift som refererer seg til den utenlandske næringsdrivendes virksomhet her i landet (solidaransvar). Det er imidlertid den utenlandske næringsdrivende som er primært ansvarlig. Representantansvaret vil først inntre når innfordringsmulighetene overfor den utenlandske næringsdrivende er uttømt (Av 10/83 av 18. mars 1983 nr. 5).

Solidaransvar – bistandsavtalelandFra og med 1. juli 2013 er ordningen med representanters solidaransvar opphevet for næringsdrivende som er hjemmehørende i en stat som Norge har inngått avtale med om utveksling av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring mv. av merverdiavgiftskrav (bistandsavtale), jf. §11-1 fjerde ledd annet punktum (se SKD 7/13). Bakgrunn for endringen er at EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) i grunngitt uttalelse 19. september 2012 konkluderte med at representantordningen er i strid med EØS-avtalen artikkel 11 og 36 i de tilfeller Norge har inngått avtale om informasjonsutveksling og bistand i forbindelse med innkreving av merverdiavgift med en EØS-stat der den næringsdrivende er etablert. Representant for næringsdrivende hjemmehørende i land hvor slik avtale ikke foreligger, er fortsatt solidarisk ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift.

Det følger av Prop. 150 LS (2012–2013) pkt 6.8 at endringen kun innebærer en oppheving av betalingsansvar fremover i tid, dvs. at representanten fortsatt er solidarisk ansvarlig for merverdiavgiftskrav som oppsto før 1. juli 2013.

Representantansvaret må ses som en ekstraordinær forholdsregel for å sikre krav mot utlendinger med en ofte løs tilknytning til Norge.

Normalt vil en representant ikke bli ansett ansvarlig for avgift på omsetning som foregikk før hans representantforhold ble etablert gjennom registreringen av det utenlandske firmaet. Normalt vil det heller ikke bli gjort ansvar gjeldende overfor representanten for avgift anført på fakturaer (salgsdokumenter) som ikke er sendt gjennom ham på foreskreven måte (Av 10/83 av 18. mars 1983 nr. 5). Det er en forutsetning at representanten har vært i aktsom god tro med hensyn til at reglene ikke er fulgt. Det kreves ikke at betalingen fra norsk kunde må gå via utlendingens representant i Norge. Betaling kan gå direkte til det utenlandske firmaet.

Regnskap Det skal føres regnskap i samsvar med bestemmelsene i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) for utenlandsk næringsdrivendes omsetning her i landet. Både den utenlandske næringsdrivende og hans representant er ansvarlige for at bokføringsplikten etter bokføringsloven § 2 annet ledd blir overholdt, jf. FMVA § 2-1-1 annet ledd annet punktum.

Inndrivelse hos kjøper For at avgiftskrav skal kunne sikres også i de tilfeller den utenlandske næringsdrivende har unnlatt registrering etter § 2-1 sjette ledd, er Finansdepartementet i skattebetalingsloven § 16-30 gitt hjemmel til å fastsette forskrifter om at avgiftskrav i slike tilfeller skal kunne inndrives hos den som har mottatt varen eller tjenesten. Slik innfordringsbestemmelse er nå inntatt i forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 om utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 16-30-1. Bestemmelsen fastslår at merverdiavgiften kan innfordres hos

  • Stat, kommune eller institusjoner som drives av stat eller kommune i den utstrekning disse ikke har fradragsrett for merverdiavgift av leveransen.

  • Ikke-registreringspliktige næringsdrivende.

  • Registreringspliktige næringsdrivende når det ikke foreligger fradragsrett for merverdiavgift av leveransen.