Fra Finansdepartementets fortolkningsuttalelse 2. mars 2004:

Hvem som er subjekt

Lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven) har bestemmelser om hvilke typer virksomheter som er kompensasjonsberettiget i § 2. Kompensasjonsloven har ikke bestemmelser om hvem som er subjekt for kompensasjon. Eksempelvis har barnehager som nevnt i barnehageloven § 13 [nå endret til § 6 i ny barnehagelov] krav på kompensasjon, men det står ikke noe om hvem som er kompensasjonssubjekt når for eksempel en stiftelse eier fem slike barnehager. Hvem som er subjekt for kompensasjon har betydning i forhold til hvem som skal fremme krav om kompensasjon til fylkesskattekontoret.

Spørsmålet er ikke spesielt for kompensasjonsordningen, heller ikke i merverdiavgiftsloven er det noen egen subjektdefinisjon. Et vilkår for kompensasjon er registrering i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret har bestemmelser om hvem som er subjekt, og på samme måte som i merverdiavgiftssystemet antar departementet at opplysningene i Enhetsregisteret kan legges til grunn i kompensasjonsordningen.

En stiftelse som driver flere barnehager er registrert som ett juridisk subjekt i Enhetsregisteret (stiftelsen). I forhold til kompensasjonsordningen antas det derfor at det er stiftelsen som skal fremme ett samlet krav om kompensasjon for alle de fem nevnte barnehagene. [Fra 1. januar 2023 må eiere av flere private barnehager organisere hver barnehage som selvstendige rettssubjekter med mindre de til sammen ikke overstiger et bestemt antall barn, jf. barnehageloven § 7a]. Dersom en kommune driver flere barnehager er det tilsvarende kommunen som er kompensasjonsberettiget.

Hvis en kommune organiserer en av sine barnehager som et aksjeselskap vil denne måtte fremme krav om kompensasjon separat. I dette tilfellet fremstår barnehagen som et selvstendig juridisk subjekt.

Kommunale foretak og fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i kommuneloven er kompensasjonsberettigede på lik linje med kommunen eller fylkeskommunen for øvrig, jf. kompensasjonsloven § 2 bokstav a. Fordi disse ikke anses som egne juridiske subjekter etter kommunelovgivningen antar departementet at det vil være kommunen som skal sende inn oppgaver for kommunale foretak og at det er fylkeskommunen som skal sende inn oppgaver for fylkeskommunale foretak. For interkommunale samarbeider etter kommuneloven § 27 sender hovedkontorkommunen inn oppgave på vegne av samarbeidet. [Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 kan registreres som selvstendig rettssubjekt og derav i prinsippet bli berettiget til å innsende kompensasjonsoppgaver. Det følger av kommuneloven § 27 og dens forarbeider til endringene ved lov 12. desember 2003 nr. 114 (Ot.prp. nr. 105 (2002–2003) pkt. 4 at det er adgang til å etablere nye interkommunale sammenslutninger som har en slik grad av selvstendighet at de må regnes som egne juridiske personer, uten at de må organiseres som interkommunalt selskap. Når de er registrert som egne juridiske personer i Enhetsregisteret, jf. kompensasjonsloven § 2 tredje ledd, og ikke som et organisasjonsledd under en kommune, vil de kunne, og skal, sende inn egen oppgave]. Interkommunale selskap (IKS) sender selv inn oppgave.

Kirkelig fellesråd/menighetsrådene

Etter kompensasjonsloven § 2 bokstav e er kirkelig fellesråd kompensasjonsberettiget på samme måte som kommuner og fylkeskommuner. Med kirkelig fellesråd menes det organ som er omtalt i lov om Den norske kirke (kirkeloven) § 5 første ledd annet punktum. Dette innebærer at det ytes kompensasjon for merverdiavgift på alle anskaffelser, med de unntak som følger av § 4 i kompensasjonsloven. Det er reist spørsmål om dette innebærer at det også ytes kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser gjort av menighetsrådene, jf. kirkeloven § 5 første ledd første punktum.

Etter kirkeloven er menighetsråd og kirkelig fellesråd lovfestede og representative organer for soknet. Menighetsrådets og fellesrådets oppgaver er beskrevet i § 9 og § 14 i kirkeloven. Det foreligger således en lovfestet ansvarsdeling mellom menighetsråd og kirkelig fellesråd. Menighetsrådet skal bidra til å «… vekke og nære det kristelige liv i soknet …», mens kirkelig fellesråd skal «… ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene …». Dersom det bare er ett sokn i kommunen, følger det imidlertid av samme lov § 5 annet ledd at menighetsrådet utøver rollen også som kirkelig fellesråd. Den tidligere kompensasjonsordningen ble utvidet med virkning fra 1. januar 2000 til å omfatte private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet. Praksisen var varierende, men utgangspunktet var at kirkelige fellesråd fikk kompensasjon etter den tidligere kompensasjonsordningen, mens menighetsrådene ikke var omfattet.

Menighetsrådene og kirkelige fellesråd registreres med forskjellige organisasjonsnummer ved eventuell registrering i Enhetsregisteret. Departementet antar imidlertid at også anskaffelser gjort av menighetsrådene i flersoknskommuner gir grunnlag for å kreve merverdiavgiftskompensasjon. Departementet viser til praktiske hensyn og til at disse rådenes merverdiavgiftsmessige anskaffelser er av beskjedent omfang. På denne måten vil menighetsråd som også utøver rollen som kirkelig fellesråd unngå å måtte fordele kostnadene etter de rådsfunksjonene som følger av kirkelovens § 9 og § 14. For å komme inn under kompensasjonsordningen er det et generelt krav at merverdiavgiftskostnadene i et kalenderår utgjør minst kr 20 000, jf. kompensasjonsloven § 6 annet ledd [nå første ledd]. [Bestemmelsen i § 2 første ledd bokstav e skal altså tolkes utvidende til å omfatte også menighetsrådene som sådan, uavhengig av om de utfører rollen som kirkelig fellesråd. Videre må kirkelig fellesråd og menighetsråd sende inn egne oppgaver for hver sine krav. Kirkeloven ble opphevet 1. januar 2021, men inndelingen og oppgavefordelingen mellom kirkelig fellesråd og menighetsråd er videreført i kap. 3 i forskrift om Kirkeordning for Den norske kirke, som er en forskrift til trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar 2021].